Torsdag 19. mars er det klart for årets kanskje største konsertbegivenhet i Oslo. Da inntar Paul Simon og Sting scenen til sammen.
Paul Simon fikk sin første hit med Simon & Garfunkel i 1965, Sting fikk sin listedebut 13 år etter, med The Police i 1978. Siden har begge tilhørt toppsjiktet i internasjonal musikkverden, og underveis har de krysset veier flere ganger.
De har også bodd i samme hus og oppgang i New York i mange år og stukket innom hverandre for å låne litt sukker eller spille litt musikk for den andre. Men dette er første gang de to turnerer sammen.
Robin Hood-effekten
Og æren for det skal Robin Hood ha. Eller rettere sagt veldedighetsorganisasjonen Robin Hood Foundation (RHF), som siden 1988 har hjulpet fattige og nødstilte i New York. For to år siden ble Simon og Sting – uavhengig av hverandre – forespurt om de kunne støtte RHF ved å spille på organisasjonens årlige veldedighetskonsert.
Begge svarte ja, fortsatt uavhengig av hverandre. Men da de innså at de begge skulle spille, så fant de ut at i stedet for å spille hver sin låt, kunne de jo spille to låter sammen? Det ble Simons «The Boxer» og Stings «Field of Gold».
– Det gikk et gisp i salen da vi entret scenen, og da vi begynte å synge følte vi begge magien, har Sting fortalt Billboard om begivenheten.
USA-premiere i fjor, Europa nå
De to sangene ga mersmak, og ikke lenge etter var idéen om en fellesturné unnfanget. Startskuddet gikk i Houston, Texas 8. februar i fjor, og totalt ble det 21 konserter med duoen i USA og Canada, før de ga seg. Men i februar i år gjenopptok de samarbeidet, først med noen konserter i Australia og New Zealand før ferden gikk videre til Europa.
Der skulle de ha innledet sin turné sist torsdag (12. mars) i Krakow, men både den polske konserten og den etterfølgende i Praha måtte avlyses fordi Sting slet med influensa.
Dermed blir mandagkveldens konsert i Berlin den første for Paul Simon & Sting på Europa-turnéen, og fra Berlin går turen videre til Skandinavia. Med konserter i henholdsvis Odense (tirsdag 17. mars), Oslo (torsdag 19. mars) og Stockholm (fredag 29. mars), før turen går sørover igjen. Blant annet med fem konserter i England, før sluttstrek settes i Amsterdam 18. april.
Gode kritikker
Rapportene fra USA i fjor og Australia tidligere i vinter lover godt foran den utsolgte konserten i Oslo Spektrum, og konseptet bør kunne tilfredstille de aller fleste Simon- og Sting-fans.
For når de nå endelig er «On Stage Together» så er de også det, i store deler av konserten. Men samtidig får de litt tid hver for seg. Følger de samme opplegget i Skandinavia som tidligere på turnéen, kan vi forvente en innledning med tre låter sammen, før Sting kjører fem med eget band. Så blir det en felleslåt, før Sting forlater scenen og overlater arenaen til Paul Simon. Også han spiller fem egne låter, før han får selskap av Sting i en låt og så gir stafettpinnen til Sting igjen. Også videre, fram til avslutningen med tre eller (som oftest) fire låter sammen.
På februar-konsertene i Australia var disse fire «Cecilia», «Every Breath You Take», «Bridge Over Troubled Water», og Everly Brothers-coveren «When Will I Be Loved», mens antall låter totalt varierte mellom enten 33 eller 34.
Sting tilbake snart
Selv om dette er første gang vi får oppleve de to stjernene sammen, har begge gjestet Norge nokså nylig. Sting spilte på Norwegian Wood i Oslo i juni 2012, mens Paul Simon spilte både i Oslo og Bergen måneden etter. Sting skal for øvrig tilbake til Norge til sommeren på egen hånd, for konserter i Bergen (26. juni), Stavanger (27. juni) og Kristiansand (28. juni)
De 6800 billettene til konserten i Oslo Spektrum ble utsolgt i løpet av to uker, til tross for nokså stive billettpriser. De billigste kostet 800 kroner, mens de dyreste kostet det dobbelte.
Ingen av dem har for øvrig ny plate å markedsføre med denne turnéen, selv om begge ga ut hvert sitt album for ikke altfor lenge siden. Paul Simon ga i 2012 ut albumet «So Beautiful or So What», men Sting slapp musikalalbumet «The Last Ship» i 2013.
Av Leif Gjerstad
Les også: Paul Simon – Jakter på hellige rytmer (arkivintervju fra 1990)