(Intervju første gang publisert i april 1999)
Tidlig på 80-tallet ga Jason & The Scorchers mening til begrepet cowpunk. Men livet i i kupønk-rodeoen ble så vilt at bandet endte i dop, fyll og indre stridigheter. Nå er de tilbake og aktuelle med dobbelt konsertalbum og fem Norges-konserter.
-Noen kommersiell megasuksess ble vi aldri på 80-tallet, men tempoet var likevel merbenn høyt nok til at vi mistet kontrollen, innrømmer bandleder Jason Ringenberg. Men, tilføyer han, nå har de lært av gamle feil og ser lyst på framtida.
– Warner (Hodges, bandets gitarist, red.anm.) uttrykte alternativet greit i en setning, da han sa «sober up or be covered up». Og det har gutta i bandet klart så godt at det som opprinnelig var ment som en uhøytidelig toukers gjenforeningsturné nå har vart i snart seks år, sier Jason som visstnok er den ene i bandet som også i gamle dager heller drakk melk enn whiskey.
Pionerer og kulthelter
Da Jason & The Scorchers entret den internasjonale arenaen med minialbumet «Fervor» i 1983 fikk de raskt status som pionerer. Syntesen av inderlig country, rølpete pønk og vill rock ble til cowpunk – en stilart som seinere er blitt foredlet og videreutviklet av alternative countryrockband som Jayhawks, Uncle Tupelo og dens avleggere Son Volt og Wilco.
– Det vil være altfor pretensiøst å hevde at vi har æren for det disse bandene har skapt, men at vi var en av sjangerens grunnleggere tror jeg ingen kan benekte. Og som mange pionerer har vi erfart ulempen ved å være for tidlig ute. Musikken vår var for kultpreget for det store publikummet på 80-tallet, og selv om sjangeren fortsatt ikke er «mainstream», så har musikkverden i hvert fall åpnet seg litt mer for blandingen country og rock, hevder Jason som solgte rundt 200.000 hver av albumene «Fervor» og oppfølgeren «Lost & Found».
Fra Nashville til Norge
Bandets siste studioalbum, «Clear Impetious Morning», kom for et par år siden, mens det doble livealbumet (tatt opp høsten 1997) «Midnight Roads & Stages Seen» nylig ble sluppet i Norge.
– Vi er et typisk liveband, så det var på tide med en konsertdokumentasjon, kommenterer Jason som valgte å spille inn albumet på hjemmebane i Nashville.
– Vi rigget opp utstyret og spilte to konserter i håp om å fange stemning og energi som holdt til et album. Men det funket så bra at vi endte opp med 23 låter fordelt på to CD-er.
Materialet på liveplata er hentet fra hele bandets karriere, og det vil ganske sikkert preget bandets konserter i Norge også.
– Norge har i større grad enn de fleste andre land alltid vært åpne for den type musikk vi spiller. Derfor har vi også spilt i Norge mange ganger, fått mange norske venner og ikke minst hatt mange positive opplevelser. Vi håper det blir slik denne gangen også!
Av Leif Gjerstad
(Intervjuet første gang publisert i NTB 21. april 1999)
