Helle Helle: Søker utfordring med skog og mann

Helle Helle
Helle Helle har oppsøkt skogen i sin nye roman, «Hvis du vil». (Foto: Kristin Svorte)

Oslo: Helle Helle er ikke spesielt bevandret i naturen, men i sin nye roman «Hvis du vil» sender hun hovedpersonene langt inn  i skogen.

Der har hun plassert sine to hovedpersoner, 48-årige Roar og en 38-årig kvinne i to døgn. Begge har gått seg vill, men de treffer i det minste hverandre, mens de prøver å finne veien ut av skogen. Et prosjekt som ikke er så lett, slik at de får god tid til å bli kjent med hverandre. Og vi med dem.

– Jeg valgte skogen som ramme fordi det skjer så lite der. Det er ingenting som kan avspore mine personer, spesielt som de er uten mobildekning. Det er bare dem, og den spesielle situasjonen de er havnet i gjør at de åpner seg for hverandre på en måte de ellers ikke ville gjort, forklarer Helle Helle.

Til Jylland 

For nordmenn med kjennskap til Danmark, kan det høres usannsynlig ut med en skog å gå seg vill i. Men den 49-årige forfatteren insisterer på at det er mulig, på Jylland. Det betyr også at hun for første gang i sine romaner har forlatt Sjælland, samtidig som hun aldri før har hatt en mann som fortellerstemme.

– Jylland er mest en geografisk nødvendighet, men valg av skog som sted og mann som fortellerstemme var for å utfordre meg selv, sier Helle Helle. Utfordringene beskriver hun som at en skog er et ikke-sted det ikke går å skrive så mye om, og kan en kvinne skidre en mann fra innsiden troverdig?

– Jeg er alltid litt redd for å ha funnet «min metode» og allerede ha skrevet «min beste bok». Derfor setter jeg opp noen nye regler for meg selv ved hver bok, og denne gangen kanskje i større grad enn tidligere.

Nordisk-nominert

Skal man tro anmelderne, har hun lyktes veldig bra i sine bestrebelser med «Hvis du vil». Norske anmeldere er over seg av begeistring, mens Helle Helles nye roman er en av Danmarks to nominerte til Nordisk Råds Litteraturpris.

Det er andre gang Helle Helle er nominert til den gjeve prisen. Første gang var for «Ned til hundene» i 2009, og da Leffe møtte henne den gang ga hun uttrykk for at «bare det å bli nominert er som å vinne». Det mener hun fortsatt.

– At jeg er blitt nominert en gang til endrer ikke på det. Det gis ut så mange bra bøker at det er en ære å bli nominert, men hvem som til slutt vinner er ofte litt mer tilfeldig. Sist gang jeg var nominert vant Per Petterson. At en så god forfatter vinner kan jeg da umulig bli sur for, fastslår den danske forfatteren.

Skog verre enn mann 

Utfordringen med å la fortellerstemmen være mann mestret Helle Helle. Da var det verre med skogen, innrømmer hun.

– Jeg skriver aldri om naturen i mine bøker, og i den grad jeg gjør det har det alltid med en person å gjøre. Etterhvert som jeg jobbet med «Hvis du vil», følte jeg derfor at jeg hadde brukt opp alle synonymer som fantes for trekroner og raslende løv. Jeg kunne ikke skrive mer om skogen.

Løsningen ble å flette inn fortellingen om den 38-årige kvinnens liv, gjenfortalt gjennom Roar.

Mens vi slik får vite en del om hennes liv, forblir Roar veldig vag. Vi får kun vite små bruddstykker fra den siste uka, men vi fornemmer en veldig ensom person.

– Han forteller bare om henne, men når han forteller er det også som å fortelle litt om seg selv, kommenterer Helle Helle. Samtidig røper hun at hun selv vet litt mer om sin hovedperson.

– Egentlig hadde jeg med et par kapitler om han, men de måtte jeg stryke. Det smertet meg, men jeg innså at boka ble sterkere uten.

Strengt språk

Uten de to kapitlene er «Hvis du vil» på 144 sider. Noe mindre enn en vanlig Helle Helle-roman, men ikke mye. Hun skriver aldri over 200 sider, og hennes stil er ofte blitt omtalt som minimalistisk realisme, fordi den tar utgangspunkt i det hverdagslige, skildret med fåordige, men presise beskrivelser.

Og symbolikk? Hun vifter avvergende med armen når ordet dukker opp.

– Nei, nei. Det er noe som hører skolen til! Symboler står i stedet for noe annet. I mine tekster er det som skildres det som skildres. En vannflaske er en vannflaske, men den eller det som er i den kan likefullt ha betydning.

Av Leif Gjerstad

(Intervjuet er skrevet på oppdrag for Adresseavisen. LeffesLab har kun publisert en del av intervjuet. Skal du lese hele, må du sjekke Adressa!)

Les også: Små ord med stor kraft (arkivintervju fra 2009)

Les også: Danske stjerneforfattere i kollisjon

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *