Treffer blink med halling-stein

(Intervju første gang publisert september 1993)

Hellbillies i liveopptak på NRK 1993 (Foto: NRK)

Oslo: Med sylvspente boots sparket Hellbillies i fjor opp dørene til musikk-Norge på vidt gap. Fra steinrøysa oppe i Ål i Hallingdal tar Hellbillies nå nytt ladegrep og pælmer med stor presisjon musikalske edelstener mot publikum, med sin nye CD «Pela stein».

Med over 20.000 solgte av debuten «Sylvspente boots» er det mange som forventer seg mye av oppfølgeren «Pela stein». Og med sin country/roots-baserte musikk tilsatt jordnære tekster på halling-dialekt, er det lite som tilsier at Hellbillies ikke treffer blink også denne gang.

– Vi hadde selvsagt tro på plata vi lagde i fjor, men på forhånd erklærte vi oss fornøyde dersom 3-4.000 hallingdøler og andre buskerudere kjøpte plata. At det ble 20.000 kom derfor som en meget positiv overraskelse, konstaterer Arne Moslåtten. Foruten å skrive tekstene spiller Moslåtten trekkspill og akustisk gitar. De øvrige i Hellbillies er Aslag Haugen (sang og gitar), Lars Håvard Haugen (elgitar og mandolin), Bjørn Gunnar Sando (trommer) og Arne Sandum (trekkspill)

I et forsøk på å analysere sin egen suksess, enes de etter en kort rundebordskonferanse om å framheve musikkens folkelige aspekt.

– Musikken vår bygger på et langvarig kjærlighetsforhold til amerikansk roots/country, og vi tar stilarten på alvor. Dette er musikk som ingen blir støtt av, samtidig som halling-dialekten og de hverdagslige temaene i sangene skaper en gjenkjennelseseffekt. Norske tekster gjør det lettere for folk å identifisere seg med det vi synger om.

Ho Birgjit

Sterkt medvirkende til fjorårets store suksess, var selvsagt «Ho Birgjit Lien». En gammel Buck Owens-sang som i Hellbillies norske tapning toppet Norsktoppen i flere uker. Og jammen om «Ho Birgjit» ikke dukker opp her og der også på «Pela stein».

– Det ville være stygt å snu ryggen til henne, straks vi har fått suksess. For oss står hun som symbolet på en jordnær dame som er sterkt attråverdig, flirer Arne Moslåtten som har spilt sammen med de andre i Hellbillies i omlag fire år.

Før gjennombruddet var det stort sett hallingdøler og andre fra Buskerud som fikk anledning til å høre Hellbillies spille sine amerikanske roots-helter på lokalet. Fra Buck Owens og John Prine til Dwight Yoakam og Hal Ketchum.

– I begynnelsen gikk det på amerikansk, men da tida var moden for å spille inn noen av yndlingslåtene våre på plate, var det naturlig å ikle dem en norsk språkdrakt og identitet. Og når vi først skulle synge på norsk, var vår halling-dialekt naturlig å bruke. Dialekt gir musikken mer saft og kraft, fastslår Arne og Aslaug, som er de to i bandet som hyppigst griper ordet.

Egne låter

Sammenliknet med «Sylvspente boots» har «Pela stein» bedre driv og et mer dynamisk lydbilde. Den største forskjellen er kanskje likevel at de denne gang også har inkludert noen egne låter.

– Vi har skrevet låter like lenge som vi har holdt sammen, men de egne låtene som er med på denne plata er alle skrevet i løpet av det siste året, forteller bandet som også har trukket inn noen gjestemusikere på «Pela stein». Ikke minst den amerikanske felespilleren Rob Hajacos, som blant annet er kjent for sitt samarbeid med Garth Brooks.

– Vi sendte over en liten DAT-kassett med instruksjon om hva vi ønsket, og kort tid etter fikk vi den i retur. Med hans bidrag akkurat slik vi ønsket det. Selv om han ikke forstår et kløyva ord av det vi synger, klarte han på en utrolig fin måte å legge spillet sitt tett opp til sangen, forteller hallingdølene fornøyd.

Stort aldersspenn

Når de om kort tid legger ut på ny turne må de imidlertid klare seg uten Hajacos. «Ho Birgjit» blir derimot selvfølgelig med.

– Hun kan vi ikke klare oss foruten, ler Hellbillies som etter sitt gjennombrudd har opplevd at fanskaren er blitt kraftig utvidet.

– Ikke bare kommer det flere mennesker til spillejobbene våre, aldersspennet er i tillegg blitt kraftig utvidet. Vi spiller for folk fra syv til sytti. Og noen av de som kommer ser ut å være av den typen som ellers reserverer utelivet til det årlige julebordet.

Av Leif Gjerstad

(Intervjuet første gang publisert 6. september 1993)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *