De to gamle kompisene Lars Winnerbäck og Stefan Sundström kom i høst med hvert sitt album på samme dag som begge kvalifiserer til en plass på lista over årets ti beste svenske. Der hører så definitivt også Sarah Klang hjemme. Kjenner du henne ikke, sjekk henne ut!
Men det er selvsagt ikke bare disse tre som fortjener litt oppmerksomhet. Her har du ti av årets album som du med fordel kan låne et øre til!
Joel Alme «Bort, bort, bort»
Etter tre smellvakre melodiøse album med orkestral melankoli på engelsk, konverterte Alme på sitt forrige album til svensk og har nå funnet helt hjem med «Bort, bort, bort». Musikken har et mørke i seg som Alme pakker vakkert inn i sarte, akustiske arrangementer med strykere og det hele, i et landskap beslektet med Van Morrisons mesterverk «Astral Weeks».
Les også: Hva med Joel Alme?
Amason «Galaxy 1»
En slags indiesupergruppe (med blant andre Amanda Bergman og Gustav Ejstes i rekkene) som fire år etter albumdebuten «Sky City» har funnet felles ledig tid til å skape «Galaxy 1». Luftig, atmosfærisk pop med slørete synthttepper som kontrasteres fint med mer nyproggete og jordnære elementer vi kjenner igjen fra Ejstes band Dungen.
Deportees «All Future»
Gjennom et tiår har Deportees dyrket melankolsk vemod i musikken, mens tekstene gjerne har vært av det mørke slaget. Slik er det også på deres sjette album, hvor de kan tillate seg litt storslåtte arrangementer med strykere mens synthtepper og gitarer understreker det melodiøse balladeelementet som preger mange av sangene.
Hurula «Klass»
Håkan Hellströms litt mer pønkete fetter kikker litt mer i retning Thåström på sin tredje fullengder. En plate hvor Robert Hurula Petterson blir mer personlig, siden «Klass» i stor grad er en sosialrealistisk skildring av egen oppvekst i Luleå. Med et lydspor som for det meste er forankret i storslått og dramatisk rock, men som også tør å vise fram Hurulas mer nakne og såre sider.
Sarah Klang «Creamy Blue»
Klang kom fra intet da hun i et tv-innslag i 2018 erobret hele Sverige med sin like kraftige som uttrykksfulle stemme. Suksessen til debutalbumt «Love in the Milky Way» var sikret, og i år følger 27-åringen fra Göteborg sterkt opp med et knippe melodiøse låter forankret i americana og smektende pop der hennes stemme med sterk troverdighet formidler tekster om havarerte forhold og knuste hjerter.
Jens Lekman & Annika Norlin «Correspondence»
Under 2018 var Lekman og Norlin musikalske brevvenner som månedlig sendte en låt til hverandre som de publiserte på sine respektive hjemsider. Nå er de tolv låtene (seks av hver) samlet, videreutviklet og gitt ut som albumet «Correspondence». De opprinnelige gitarene er blitt supplert med strykere, og styrker slik musikken myke preg.
Les også: Säkert – et sikkert trumfkort!
Ulf Lundell «Tranorna kommer»
Vinteren 2018 slapp Lundell uten forvarsel 27 nye låter på sin hjemside. Litt seinere dukket de nakne, akustiske sangene opp på det doble albumet «Skisser», og i år ble sju av disse låtene bearbeidet videre med fullt band til «Tranorna kommer». Et album der Ulf Lundell vandrer i et velkjent terreng med episk tilnærming og poetiske observasjoner av både det personlige og samfunnsobservante slaget.
Les også: Uffe skuffer ikke (anmeldelse av «Tranorna kommer»)
Les også: Lundell fyller 70
Stefan Sundström «Domedagspredikan»
Sundström er blitt en aldri så liten kjendis som politisk engasjert økologisk og miljøbevisst grønnsaksdyrker. Det preger også hans nye album der han på typisk rufsete, slentrende sundströmsk vis balanserer mellom det vakre og det brutale. «Domedagspredikan» har en litt tung og dempet uttrykksform, som til tross for sin alvorlig tematikk aldri oppleves som baktung. Det er heller enn opptur.
Les også: Sundström med ny plate og turné
Anna Ternheim «A Space for Lost Time»
På sitt sjuende album har Ternheim på noen av låtene alliert seg med Björn Yttling (fra Peter Bjorn and John), noe som har gitt albumet et noe mer popete og luftig lydbilde enn sist vi hørte fra 41-åringen fra Stockholm. Den litt mørke tonen som løper gjennom plata underbygges fint av den noe kjølige og distanserte stemningen som Ternheim bygger opp like sikkert som vakkert.
Lars Winnerbäck «Eldtuppen»
Den 44-årige svensken dro til Irland og kom tilbake med sitt beste album på mange år. Gjennomgående sterke melodier i kjent Winnerbäck-tapning, med tekster som rommer både hverdagslige observasjoner, bekymringer for samtiden og selvsagt kjærligheten på både godt og vondt. Sjelden melodi, energi og uttrykk matcher hverandre slik som her.
Les også: Eldtuppen (anmeldelse)
Av Leif Gjerstad
Les også: Årets ti beste norske album 2019
Les også: Årets bøker 2019
