Jonas Hassen Khemiri og Thomas Korsgaard er to skandinaviske forfattere som bød på store leseopplevelser i 2023. Her har du noen anbefalte bøker fra våre to naboland Sverige og Danmark!
Får vel som vanlig presisere at jeg i løpet av året ikke har lest nok svenske eller danske skjønnlitterære bøker til å pretendere at dette skal være en skikkelig «årets beste»-liste. Men jeg kan i det minste garantere at jeg hadde stor glede av å lese dem, og dermed trygt tør å anbefale dem for deg!
Bøkene er listet opp i alfabetisk rekkefølge.
Kerstin Ekman «Min bokvärld» (Albert Bonniers förlag)
Tar med denne essaysamlingen, selv om jeg må innrømme at jeg ikke har rukket å lese hele. Men, det er en bok som inviterer til å lese et kapittel her og et kapittel der – og det jeg har lest oppmuntrer til å lese mer og bli med Ekman på hennes personlige oppdagelsesferd i litteraturen. I løpet av bokas 24 kapitler er hun innom omlag 130 forfattere, og skriver medrivende og kjærlighetsfullt om sitt forhold til forfatterne og deres bøker. Med refleksjoner som rommer både glede og fortvilelse, og som viser at bøker kan fungere både som en venn og en trøst.
Helle Helle «Hafni fortæller» (Gutkind)
Danske Helle Helle har i et par årtier vært en av mine store personlige favoritter. I årets «Hafni fortælller» møter vi en middelaldrende kvinne som skal skilles og «feirer» avgjørelsen med å legge ut på en «smørrebrødreise» fra Roskilde til Jylland. Turen skulle ta åtte dager men ender på omtrent en måned, og i romanen ringer Hafni bokas fortellerstemme for å forklare hva som gikk galt. Hele veien med Helle Helles sylskarpe observasjonsevne rundt hverdagens mange dramaer, fortalt med en språklig poetisk nerve som overbeviser. Før jeg leste «Hafni fortæller» hadde jeg registrert at Politikens anmelder i sin anmeldelse skrev at hun misunte alle som hadde denne romanen til gode. Nå har jeg lest den og kan bare si meg enig!
Jonas Hassen Khemiri «Systrarna» (Albert Bonniers förlag)
Et episk og ambisiøst verk på over 700 sider som overbeviser og tåler sin lengde. Med utgangspunkt i tre søstres liv beskriver fortellerpersonen utviklingen i Sverige gjennom tre tiår, samtidig som fortellerstemmen – ved navn Jonas – gjennom sitt vennskap med søstrene i barndommens Stockholm vever inn sin egen historie i en fortelling som stadig ekspanderer og bobler over av fortellerlyst. Tiden spiller en sentral rolle i fortellingen som også kretser mye rundt identitet og fortellerpersonens kompliserte forhold til sin fraværende far, der historien beveger seg nærmest sømløst gjennom årtier og steder som Stockholm, Tunis og New York. «Systrarna» er en berusende nytelse å lese!
Thomas Korsgaard «Hvis der skulle komme et menneske forbi/En dag vil vi grine af det/Man skulle nok have været der» (Lindhardt og Ringhof)
Det danske stjerneskuddet har skrevet seg inn i bokhimmelen med sin trilogi om Tue som vokser opp i fattigdom i utkanten av det danske velferdssamfunnet. I hjemlandet kom siste bind for to år siden, men i Norge var 2023 året som gjorde Korsgaard til et begrep. I de tre bøkene følger vi Tue fra guttedagene i en dysfunksjonell familie via løsrivelsen til den beinharde kampen for å skape seg et nytt liv i København. Jeg ble henført av første bind «Hvis der skulle komme et menneske forbi», opplevde andre bind «En dag vil vi grine af det» som en liten nedtur før tredje og siste bok «Man skulle nok have været der» (2021) satte et suverent punktum. (De to første bindene foreligger på norsk, det tredje kommer på nyåret)
Amanda Svensson «Själens telegraf» (Norstedts)
Amanda Svensson romandebuterte som 21-åring for 15 år siden, og tre år seinere ble hun Augustpris-nominert for sin andre roman. Årets utgivelse er hennes femte roman og i den tar hun oss med på en reise gjennom britisk 1990-tall, i selskap med Iris som er en usikker trettenåring når vi først treffer henne og som er en frihetssøkende nittenåring når vi forlater henne 250 sider seinere. Gjennom hele fortellingen kan vi sanse en desillusjonert tone, hvor humor og skarpe replikker rommer en real dose samfunnskritikk. Og der mangelen på penger tærer og setter både kjærlighet og lojalitet på prøve, i en fortelling som effektivt skrur seg til og øker i intensitet utover i handlingen.
Andrev Walden «Jävla karlar» (Polaris)
Journalist/forfatter Andrev Walden fikk Augustpriset for sin romandebut «Jävla karlar», der han skildrer en gutts forsøk på å venne seg til stadig nye «pappaer». Hans mor sliter med sitt kjærlighetsliv, og hennes iherdige forsøk på å finne «den rette» resulterer i en rekke feilslåtte, kortvarige forhold. Mennene ender opp som «Jävla karlar». Og midt oppi dette står hennes lille sønn som streber med å finne en passende definisjon på en pappa. Gjennom sju kapitler med sju ulike pappaer, tar Walden et oppgjør med en spesiell oppvekst. Boka er skrevet med en humoristisk nerve, men under moroa kan vi hele veien føle på alvoret.
Av Leif Gjerstad
Les også: Årets norske bøker 2023
Les også: Årets bøker 2022
