Bendik Wold har vært litteraturredaktør i Morgenbladet og forlagssjef i Flamme Forlag. Nå er han kulturredaktør i Klassekampen og ikke minst: aktuell med sin første roman!
Aktuell med: romanen «Canada Dry» (Gyldendal forlag)
Kort om deg selv?
Fotografert av Ivar Kvaal
– Jeg jobber som kulturredaktør i Klassekampen. Har tidligere vært forlegger i åtte år, og før det igjen bokredaktør og journalist. Født i Trondheim 1979, vokst opp på Hamar.
Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Jeg er ikke så sikker på om jeg vil «bli forfatter», egentlig. Jeg kan nok tenke meg å skrive en bok til en gang, hvis livet tillater det. Men da jeg gikk i fjerdeklasse og skulle besvare den klassiske «hva vil du bli når du blir stor»-stiloppgaven, skrev jeg side opp og side ned om journalistyrkets fortrinnlighet. Jeg er nok litt der fortsatt. I en avis kommer du på jobb om morgenen og aner ikke hva dagen vil bringe, utover at du skal ha 6000 tegn ferdig til klokka to. Det er skrivingens Formel 1. Å «være forfatter» framstår litt dekadent i forhold. En deilig dekadanse, riktignok, men kanskje mer for ovale helger.
Hva handler boka di om?
– Bevissthet. Den handler om hvordan det ubevisste legger snubletråder for et menneske som er selvbevisst inntil det sykelige. Ett annet stikkord er klekking. Utklekking av drømmer, barn, ideer. Og et tredje: bilisme. Å bli påkjørt, å bli kjørt, å lære seg å kjøre, å kjøre selv.
Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?
– En rekke tråder vaset seg sammen i livet mitt. Og så brukte jeg boka til å løse floka! Vel, så enkelt var det kanskje ikke, men handlingstrådene er stort sett tråder fra mitt eget liv. Jeg har bare forlenget noen av dem og kappet av andre. Dessuten har jeg lenge hatt lyst til å skrive en bok med et «verk-i-verket», altså en roman som rommer et kunstverk som ikke kan sees eller oppleves noe annet sted.
Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?
– Da vil jeg helst «gå på rampen», som sønnen min sier, dvs. han tar med seg løpesykkelen sin og jeg låner storesøsteras sparkesykkel, og så går vi bort til en skateboardramp bak den lokale ungdomsskolen. Der har vi det fint.
Av Leif Gjerstad
Flere bokdebutanter her!
