Leverte Vampire Weekend eller Waxahatchee eller Nick Cave eller noen andre årets beste internasjonale album? Sikkert er i hvert fall at årets album til de tre nevnte hører med blant dem som jeg har hatt størst glede av i år. Her har du mine favoritter fra 2024.
Som vanlig rangerer jeg dem ikke, men presenterer dem heller i alfabetisk rekkefølge. Av den enkle grunn at dagsform og mye annet ellers vil kunne avgjøre en plates plassering. Og da kan vi vel like gjerne la være med den øvelsen, og heller konstatere at dette er plater som fortjener oppmerksomhet?
Så er det bare å innrømme, jeg har jukset litt! Før jeg skrev mine ti, tyvtittet jeg på Øyvind Rønnings årsbesteliste, som ble publisert her på LeffesLab for et par dager siden. Og konstaterte kjapt at én jeg definitivt ville hatt med – Nick Caves «Wild God» – også var på hans liste. Men når det er så mange gode plater der ute, er det kanskje unødvendig å nevne én dobbelt opp? I hvert fall bestemte jeg meg for å droppe den blant mine ti, for slik å få plass til en annen.
Ok, her er mine ti utvalgte internasjonale 2024-album:
Billie Eilish «Hit Me Hard and Soft»
22-åringens tredje album viser en mer moden og variert side av artisten, samtidig som hun balanserer fint mellom det vare sjelsgranskende og mer utadvendt pop. Med broder Finneas i produsentstolen gir det plass til kreativ lek, store musikalske variasjoner og et lydbilde som støtter opp om Eilish’ stemme og de mange gode melodiene som avløser hverandre.
Fontaines D.C. «Romance»
På årets album oppsøker Dublin-kvintetten litt nytt terreng, uten å kutte forbindelsen med sin litt angstbiterske fortid. «Romance» byr på større lyd og flotte låter, mens Grian Chattens vokal pensler ut mollstemte emosjoner mellom illsinte gitarer og melodiøse gitarvegger der strykere fargelegger imellom. Deres mest utadvendte album så langt, kanskje også deres beste?
Beth Gibbons «Lives Outgrown»
30 år etter at Gibbons brakdebuterte som vokalist i Portishead (tre album, før de skilte lag på 00-tallet) har hun endelig funnet tida moden for et soloalbum. Og det er – nær sagt selvsagt – et mollstemt album med fokus på angst, tap, morsrollen, overgangsalder og død. Vemodet skildres med en sakral skjønnhet og varme som inngir håp og gjør plata til en nytelse å høre.
Hurray for the Riff Raff «The Past Is Still Alive»
På bandets åttende album tar Alynda Segarra utgangspunkt i farens død, men refleksjonene over det tapte suppleres med tråder som knytter fortid til nåtid, der sorg veksler med fering av livet. Det legger grunnen for en plate som med vakre melodier i bunn snirkler sin vei gjennom var melankoli, sarte stemninger og fyldige uptempo-utblåsninger som overbeviser med sin emosjonelle kraft.
MJ Lenderman «Manning Fireworks»
25-åringen fra North Carolina fikk sitt gjennombrudd med sitt tredje album «Boat Songs» I 2022, og bekrefter sin posisjon med årets album. Singer/songwriter møter indie, med twang og rene gitarer som stemningsskapere, mens han i de røffere partiene kan minne om en litt yngre Neil Young.
Adrianne Lenker «Bright Future»
Lenker deler sin tid mellom Big Thief og sololivet, og lykkes bra i begge rollene. På sitt sjette soloalbum har hun alliert seg med en akustisk trio og spilt inn analogt og intuitivt, i en jevn strøm som beveger seg fram og tilbake mellom melodiøs folkrock, småpsykedelisk dissonans og vare ballader. Sammen skaper det en helhet som er like spennende som vakker.
Bill Ryder-Jones «Iechyd Da»
Ti år etter solodebuten har The Corals-gitaristen levert sitt beste album så langt. «Iechyd Da» betyr god helse på gaelisk, noe som visstnok ikke er det som passer best inn som beskrivelse på hvordan Ryder-Jones har hatt det. På årets selvproduserte album får han uansett full klaff med et album som renner over av sterke, melankolske melodier med originale vrier, klassiske hooks og stemningsfull koring, mens hans personlige tekster skaper en intimitet som trekker lytteren inn i hans univers.
The Smile «Wall of Eyes»
Mens Radiohead har gått I dvale, fortsetter Thom Yorke og Johnny Greenwood sin ferd med The Smile – som i år resulterte i to album, «Wall of Eyes» og «Cutouts». Med førstnevnte som min favoritt, der Yorke/Greenwood åpner verktøykassa og med diverese redskap skaper stemninger som rommer både det akustisk lavmælte og det mer elektrisk-dramatiske.
Vampire Weekend «Only God Was Above Us»
Samme dag som Vampire Weekend-sjefen Ezra Koening fylte 40 år, ga bandet ut sitt femte studioalbum. En plate som ivaretar Vampire Weekends klare identitet, samtidig som de nekter å stå på stedet hvil. Varemerket de vestafrikanske highlife-gitarene er selvsagt der, men bandet gir også plass for fuzz og småpønka støydriv og energiske hipop-rytmer, mens rommet fylles med pianoer, orkestrale partier, vakre kor og herlige poprefrenger.
Waxahatchee «Tigers Blood»
Katie Crutchfields Waxahatchee-prosjekt/band har med sine siste plater befestet sin posisjon i tetsjiktet av americana. Og «Tigers Blood» er en ny slik triumf. Med et større arrangement enn tidlig Waxahatchee tar den nye plata henne litt nærmere mainstream, dog uten å miste verken særpreg eller varme. Og samtidig som det er vakkert og inkluderende, er brodden som skaper uro i hennes univers alltid til stede.
Femten til!
Så var det disse andre som også kunne ha fortjent litt omtale – og som på en annen dag kanskje hadde kommet med blant de ti over. Jeg kjører 15, også her i alfabetisk rekkefølge, slik at totalen kommer opp i 25.
Brown Horse «Reservoir»
John Cale «POPtical Illusion»
Nick Cave «Wild God»
Father John Misty «Mahashmashana»
John Grant «The Art of the Lie»
Cassandra Jenkins «My Light, My Destroyer»
Johnny Blue Skies (Chris Stapleton) «Passage du desir»
Willie Nelson «Border»
Peter Perrett «The Cleansing»
Phosphorescent «Oh, Canada»
Jessica Pratt «Here in the Pitch»
Gruff Rhys «Sadness Sets Me Free»
Taylor Swift «The Tortured Poets Society»
Tindersticks «Soft Tissue»
Gillian Welch & David Rawlings «Woodland»
Jack White «No Name»
Av Leif Gjerstad
Les også: Årets beste norske album 2024
Les også: Årets beste svenske album 2024
Les også: Årets beste internasjonale album 2024 (Øyvinds liste)
Les også: Årets beste internasjonale album 2023
Les også: Årets beste internasjonale album 2022
Les også: Årets beste internasjonale album 2021
