I hjemlandet bet Ozzy Osbourne over halsen på en flaggermus og på Sørlandet ville noen kristne stoppe en konsert med den britiske Sabbath-rockeren. Likevel ville Axel gjerne sitte på fanget til Ozzy.
Jeg har alltid prøvd å unngå å ha med barna på arbeid, men jobber du tilstrekkelig oppstår det selvsagt noen situasjoner hvor det ikke er til å unngå. Som den oktoberdagen 1988 jeg skulle intervjue Black Sabbath-sjefen Ozzy Osbourne på Grand Hotel i Oslo. Axel, kun femten måneder gammel, måtte bli med.
Heldigvis var Axel av den typen som både er åpen og tillitsfull, slik at jeg under intervjuet kunne overlate ansvaret for ham til Helene Rognøy fra Sony Music. Det gikk veldig bra. Helene og Axel fikk god kontakt, og Axel lekte fornøyd på gulvet med noen medbrakte leker. Han holdt seg blid hele tida, slik at jeg kunne snakke med Ozzy i fred og ro. Riktignok kunne vi høre litt fornøyd babypludring i bakgrunnen, men aldri slik at det forstyrret vår samtale.
Ville låne Axel
Ozzy var på den tida på vannvogna, og han virket både veldig klar og meget hyggelig, med en lun form for humor. Det ble en fin samtale, og da det nærmet seg slutten på vår seanse trykket vi hender før jeg overlot Ozzy til fotograf Sigbjørn Sigbjørnsen.
Men i det jeg går bort til Axel og skal løfte ham opp fra gulvet hører jeg Ozzys stemme bak min rygg. «Can I borrow him?» spør rockeren og peker på Axel. Siden Axel ikke syntes å ha noe mot den fremmede mannen, overleverte jeg ham dermed til Ozzy som tok ham på fanget mens Sigbjørn tok bilder.
Og Ozzy hadde vel ikke vært Ozzy om han ikke hadde gjort noe ut av situasjonen, og lot som om «djevelrockeren» fra Black Sabbath skulle spise den lille gutten på fanget. Men, slik bildet viser, akkurat det tok Axel med all verdens ro. Kanskje han allerede da ante at han 15 år seinere skulle bli en stor Ozzy/Black Sabbath-fan?
Av Leif Gjerstad
PS! Da jeg igjen skulle snakke med Ozzy Osbourne sju år seinere, foreslo plateselskapet at jeg kunne ta med Axel enda en gang, for et nytt bilde av ham på fanget til Ozzy. Vi gjorde det, men da var Ozzy så sterkt redusert og Axel så pass mye større at sjarmen fra det første møtet ikke var mulig å gjenopplive.
Les også: Ozzy Osbourne: Tørrlagt villmann (arkvintervju fra 1988)
