Onsdag spiller Devo på Øya. Det er ikke bare deres aller første opptreden på festivalen, det blir også kultheltenes siste. Med årets turné sier bandet takk for seg, 33 år etter sitt forrige Oslo-besøk og 50 år etter den spede starten i Akron, Ohio.
«Are We Not Men? We Are Devo» sang kvintetten på sitt debutalbum med likelydende navn i 1978. På det samme albumet (produsert av Brian Eno) serverte de også en keitete stakkato-versjon av Rolling Stones «Satisfaction» med så stor autoritet at det var umulig å ikke bli både forundret og satisfied.
Mens rocken feiret pønkens enkle rett-på energi, kom her et band som på mange måter ble en del av det samme opprøret, men med helt andre virkemidler. De dyrket det eksperimentelle, mens deres sosiale kommentarer handlet om at menneskets utvikling ikke lenger handlet om evolusjon, men devolusjon. Og i bunn for sitt litt dystopiske utsagn lå deres påstand om at løpet var kjørt.
Det var ikke noe håp for mennesket lenger, hevdet bandet – med en kontrasterende satirisk-humoristisk undertone som vitnet om at det i hvert fall var håp for brødreparene Motherbaugh (Mark og Bob ) og Casales (Gerald og Bob) samt femtemann på laget, Alan Myers.
Ohio og Burger King
Ifølge dem selv kan deres holdning spores tilbake til studentskytingen i Ohio i 1970, der Nasjonalgardens kuler drepte fire studenter under en Vietnam-demonstrasjon.
– Vi kjente et par av ofrene, og massakren fikk oss til å innse at man ikke kom noen vei med opprør. Man fikk ikke endret på noe på den måten. Straks myndighetene blir tilstrekkelig irritert, sperrer de deg inne – eller skyter deg. Den hendelsen var noen år seinere med på å forme Devos musikalske kurs, uttalte Mark Mothersbaugh i et intervju med Pitchfork i 2020.
I det samme intervjuet gir han samtidig en Burger King-kampanje noe av æren for bandets balansegang mellom det sære og det lettere tilgjengelige. I sin reklamekampanje brukte hamburgerkjeden gammel, sakral barokkmusikk til å markedsføre sine hamburgere.
Utfordre og undergrave
– Om noe viste det meg hvordan man kan mikse de merkeligste ting med hverandre og likevel få det til å funke. Vi ville bruke rocken til å utfordre og undergrave etablerte sannheter og komme oss inn i hodene til folk, forklarer Mothersbaugh om kultbandets tidlige kreative fase.
Med sitt skråblikk på konformitet og fremmedgjøring etablerte debutalbumet i 1978 straks Devo som alternative yndlinger, et sted i forlengelsen av nyveiv og postpønk. Og jammen om ikke singelen «Whip It» to år seinere nokså overraskende tok seg inn på Billboards Top20, og i farten også hjalp tredjealbumet «Freedom of Choise» oppover listene.
Siden er det blitt ytterligere seks studioalbum som har holdt Devo-navnet varmt nok til at dagens Øya-konsert må kunne betraktes som en rockehistorisk begivenhet.
Øya onsdag
Devo går på scenen 21.45 )Sirkus) i kveld. Andre høydepunkter onsdag inkluderer New Zealands store popstjerne Lorde (Amfiet, 18.30), det unge afrobeat-stjerneskuddet Ayra Starr (Vindfruen 15.50), de potente rølperockerne Viagra Boys fra Sverige (Vindfruen 17.35) samt americana-heltene Darling West (Vindfruen 14.00) og energirockerne Fangst (Amfiet 14.55) som to solide norske innslag.
Av Leif Gjerstad
