«You Don’t Have to Say You Love Me», sang Dusty Springfield. Men jeg sier det likevel: Jeg elsker både Dusty og låten som gikk til topps for 55 år siden denne uka.
Når det gjelder kvinnelige britiske artister med storhetstid på 1960-tallet har jeg en tendens til alltid å vende tilbake til Dusty Springfield. Hennes uttrykksfulle stemme ga både pop- og «blue eyed soul»-låter en ekstra dimensjon, ikke minst da hun tok for seg ballader.
Slik som i «You Don’t Have to Say You Love Me», denne italienske låten («Io che non vivo (senza te») som Pino Donaggio toppet de italienske listene med i 1965 – og som Dusty Springfield fikk høre da de begge deltok på San Remo-festivalen samme år.
Og selv om Springfield ikke skjønte noe av teksten, forteller historien at hun ble så overveldet av låtens emosjonelle kraft og dramaturgi at tårene begynte å renne da hun hørte Donaggio framføre sin store hit. Hun fortalte om sin store forelskelse og fikk med seg et eksemplar av plata hjem til London.
Manglet engelsk tekst
Der ble den likevel liggende ubrukt i nesten ett år, før hun 9. mars 1966 sørget for å få spilt den inn – men uten tekst og vokal. Hun hadde fortsatt ikke fått oversatt låten til engelsk, men da hennes venninne vicki Wickham fikk høre det påtok hun og Simon Napier-Bell (The Yardbirds’ manager) seg oppgaven. At ingen av dem ikke kunne italiensk var ikke så viktig, settingen skjønte de og det var stemningen de var ute etter.
Den fant de åpenbart kjapt, for paret har fortalt at de bare brukte en time på å skrive teksten – og underveis byttet deres engelske versjon tittel fra «I Don’t Love You» via «You Don’t Love Me» og «You Don’t Have to Love Me» før de endte opp med «You Don’t Have to Say You Love Me».
Satt på 47. forsøk
Allerede dagen etter gikk Dusty Springfield i studio for å legge på vokal, men det ble en møysommelig prosess. Hun var verken fornøyd med akustikken i studioet eller sin egen framføring, men etter 47 opptak sa hun seg endelig fornøyd.
Deretter gikk alt raskt. Singelen kom ut 25. mars og en måned etter hadde den klatret helt til topps i Storbritannia, og derfra spredte suksessen seg til USA og mange andre land. Og i dag har låten status som en av Dusty Springfields signaturlåter, som tåler å høres også i dag, 22 år etter at Springfield døde.
Av Leif Gjerstad
Les også: Dusty lyser klart
Se også video:
