(Intervju første gang publisert november 2014)
Lars Mytting kan ikke bare stable ved. I romanen «Svøm med dem som drukner» forteller han historier som mandag ble æret med Bokhandlerprisen.
– Jeg er stolt over å se navnet mitt i rekka av vinnere. Jeg er glad og beveget som et barn på julaften, sa Mytting da han mandag fikk overrakt Bokhandlerprisen av kulturminister Thorhild Widvey i Oslo.
«Svøm med dem som drukner» er Myttings tredje roman etter debuten med «Hestekrefter» i 2006, men for folk flest er 46-årigen fra Fåvang nok best kjent for megasuksessen «Hel ved».
Tre år etter at den ble gitt ut har den passert 250.000 solgte eksemplarer. Dit er det fortsatt et godt stykke for «Svøm med dem som drukner», men med et opplag på 80.000, fersk pris og julesalget rett rundt hjørnet, tyder mye på at også denne boka kommer til å tippe sekssifret.
– Det jeg har opplevd som forfatter de siste årene er litt for stort for å favne. For meg blir den viktigste beholdningen derfor at jeg ser at det går godt med «barna mine», bøkene mine, som jeg har sendt ut i livet, sier gudbrandsdølen. Før han ble forfatter jobbet han både som journalist og forlagsredaktør.
Familiehistorie
«Svøm med dem som drukner» er en familiehistorie med gudbrandsdølen Edvard i hovedrollen. Som liten opplevde han dramatiske begivenheter med mange ubesvarte spørsmål, som han som voksen må til både Shetland og Frankrike for å prøve å finne svar på. I historien som utfolder seg over 468 sider må han grave seg inn i de mørkeste krokene i familiens fortid, en fortid som er tett vevd sammen med de store europeiske tragediene fra forrige århundre.
– Som forfatter ønsker jeg å slå et slag for drømmen og tankesuget, og i årets bok har jeg prøvd å utvikle en historie av det episke slaget. Av det slaget jeg selv ikke bare vokste opp med, men også vokste på, sier Mytting.
Avstand fra selvbiografiske romaner
Han trekker fram forfattere som Joseph Conrad, Herman Melville og Cormac McCarthy som eksempel. Det er i dette fortellerlandskapet han vil bevege seg i, på lang avstand fra de selvbiografiske romanene.
– Å skrive selvbiografisk frister ikke meg. Jeg har alltid vært mer fascinert av den store fortellingen. Men selvfølgelig finner du selvbiografiske element også i det jeg skriver. Jeg bruker element fra hjemtrakten til å avtegne en kultur jeg kan bruke som utgangspunkt for min tankeflukt, sier Mytting. Han presiserer at hans uvilje mot å skrive selvbiografisk på ingen måte er prinsipielt fundamentert.
– Neida, jeg har stor sans for Karl Ove Knausgård og Thomas Espedal og leser dem ivrig. Men min egen fortellerstemme, den hører hjemme et annet sted!
Liv utenfor litteraturen
– Din fortellerstemme gir også en stemme til de som ellers ikke er så mye framme i samtidslitteraturen?
– Forfattere er kraftig overrepresentert som hovedpersoner i skjønnlitteraturen, men det fins et liv utenfor også. Og blant de som er knyttet til jorda finner du en stolthet jeg som forfatter gjerne bruker for å bygge og skildre personer. Du kan godt si at mine bøker slik sett fungerer som en slags gjenreisning av det praktiske håndverket, svarer prisvinneren.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i Adresseavisen 26.11.2014)
