Etter at Gunstein Bakke debuterte med romanen «Kontoret» i 2000, har han fått både priser og oppmerksomhet. Det gjelder også fjorårets roman, «Havende», som er nominert til Kritikerprisen som blir delt ut 2. mars. Favorittordet hans, kan du imidlertid få vite allerede nå.
Mitt favorittord: «Fjott»
– Hvorfor dette ordet?
– Det ligger godt i munnen og har snert. Det har den nærheten mellom innhold og form som et godt ord skal ha. Gode ukvemsord er viktig. «Nissetufs» er ellers en gammel favoritt, fra Leif Helgelands undertekster til Blue Velvet, da Dennis Hopper hadde ropt «fucker» for førtiende gang og oversetteren tydeligvis var litt lei.
– Hvilke assosiasjoner får du til det ordet?
– Noe smått og ubetydelig, som en liten støvball, noe pollenaktig.
– Du er aktuell med en ny roman, «Havende». Har du brukt favorittordet ditt der?
– Nei.
– «Havende» er nominert til Kritikerprisen i klassen for beste skjønnlitterære bok. Kan du si noe om hva boka di handler om?
– Den sentrale skikkelsen er den meksikanske «apekvinnen» – som hun ble kalt – Julia Pastrana, en av 1800-tallets store stjerner innen freak show-businessen. Da hun døde i barsel i Moskva i 1860, sørget ektemannen for å få både henne og sønnen stoppet ut, slik at hun fortsatte å være en attraksjon helt til inn på 1970-tallet, da hun via mange omveier var havnet i et norsk tivolis eie.
Romanen skriver frem tre ulike skjebner som alle på sitt vis er knyttet til Pastranas, og den kretser mye omkring graviditeten som fenomen (slik tittelen, et gammelt ord for gravid, peker på) – ikke minst alle de forestillingene og tabuene som den gravide kvinnen har vært omgitt av opp gjennom historien. I Pastranas tilfelle handlet det blant annet om hvordan hun ble gjenstand for spekulasjoner omkring det ukjente så å si i alle retninger: hvor kom hun fra, hva var hun egentlig, og hva slags barn ville det bli?
– Hvordan fikk du idéen til den?
– Tittelen Havende noterte jeg ned for kanskje femten år siden, fordi ordet fascinerte meg. (Da boka skulle utkomme, oppdaget jeg at ingen forstod hva det betydde – jeg hadde trodd ni av ti ville skjønne det, men tallet ligger nok nærmere en av ti.) Tanken på å skrive noe om Julia Pastrana har vært der helt siden jeg leste om henne for første gang, men det tok tid å finne den rette innfallsvinkelen, det skjedde først da jeg koblet inn denne tittelen og tok svangerskapet som nedslagsfelt.
Av Leif Gjerstad