Det er mer enn 80 år siden hun trakk seg tilbake, men fortsatt utstråler Greta Garbos navn en mytisk klang. I dag er det 100 år siden premieren på «Gösta Berlings saga», den første med Greta Garbos navn på rulleteksten.
Mauritz Stillers filmatisering av Selma Lagerlöfs roman var også filmen som tente Hollywood, og dermed initierte det som skulle bli en eksepsjonell karriere, med Greta Garbo som sin samtids største ikon. Og selvsagt, en av de mest mytiske etter at hun bare 36 år gammel trakk seg tilbake fra offentligheten for godt.
Stumfilmen «Gösta Berlings saga» var Sveriges til da største filmproduksjon, og selv om Selma Lagerlöf var kritisk til hvordan hennes roman hadde blitt forenklet på veien til filmlerretet, fikk den snart status som filmklassiker.
Noe av grunnen til dette skyldes sikkert Greta Garbos intense utstråling i rollen som grevinnen Elisabeth Dohna. For selv om dette var 18-åringens første store filmrolle, syntes de fleste enige om at hun skinte sterkere enn noen av de andre medvirkende. Hun hadde noe helt spesielt.
Fra Gustafsson til Garbo
Muligens litt tilfeldig, men med usedvanlig god timing, var «Gösta Berlings saga» også filmen hvor unge Greta sa farvel til fødenavnet Gustafsson og ble til Garbo. For den unge skuespillerstudenten ved Dramaten hadde hatt et par småroller i et par filmer tidligere, men da som Greta Gustafsson. Men under innspillingen av «Gösta Berlings saga» overtalte regissør Stiller og manusforfatter Arthur Nordén henne til å bytte navn til Greta Garbo.
De så potensialet i den unge, men uferdige skuespilleren fra fattige kår, og mente at Garbo passet mye bedre på den internasjonale stjernehimmelen enn Gustafsson. Året etter Berling-premieren overtalte også Stiller det unge stjerneskuddet til å bli med ham til Hollywood, etter at filmbyens største produksjonsselskap MGM hadde sett filmen og invitert Stiller og Garbo til Hollywood. MGM ville ha de to svenskene i stallen og sikret seg raskt kontrakt med dem.
Hollywood-suksess
For Mauritz Stiller ble det med tre filmer i Hollywood, før han ble syk og i 1928 måtte vende tilbake til Stockholm, der han døde i november samme år. Da hadde Garbo allerede fått sitt internasjonale gjennombrudd med filmen «Anna Karenina», og i årene og filmene som fulgte etablerte hun seg som Hollywoods største kvinnelige stjerne. En status som også overlevde overgangen fra stum- til lydfilm.
Et av Greta Garbos fremste kjennetegn som skuespiller var måten hun utstrålte kjølig distanse på. Det oste både glamour og mystikk, og hennes grep på publikum sikret henne også en alt større kontroll over egne roller og filmer. Hun hadde makt nok til å peke ut motspillerne hun ønsket, og hun sikret seg honorar som den gangen var uhørt.
Trekker seg tilbake
Men alt var ikke rosenrødt, allerede på dette tidspunktet hadde hun begynt å holde god avstand både fra de andre skuespillerne på filmsettet og andre i filmbransjen. Og i 1942 var det endelig over. Etter 18 år og 28 filmer trakk hun seg tilbake for godt, bare 36 år gammel. Hun flyttet fra Hollywood til New York, og sa konsekvent nei til alle tilbudene om nye filmroller og comeback. Og selv om hun visstnok hadde litt sosial omgang med noen venner, holdt hun seg på god avstand fra alt som minnet om offentlighetens lys.
De få bildene som ble tatt av henne i siste halvpart av forrige århundre viste dessuten en ensom kvinne som helst skjulte seg bak solbriller og sjal, for å ikke bli gjenkjent. Men nettopp denne ensomme tilværelsen samsvarte på en måte med hennes kjølige distanse på filmduken, og det mystiske sløret som omkranset henne forsterket samtidig den mytiske auraen rundt henne.
Skogskyrkogården
Etter at Greta Garbo døde i april 1990 ble hun stedt til hvile på Skogskyrkogården i Stockholm. Graven ligger litt unnagjemt og er kun merket med hennes signatur inngravert på gravstenen. Intet annet.
Men det kan jo kle henne godt. Slik det også kan passe at legenden ligger nettopp på Skogskyrkogården, gravplassen som står oppført på Unescos kulturelle verdensarvliste.
Av Leif Gjerstad
