Sist helg døde Holly Woodlawn. Sammen med Candy Darling, Little Joe, Sugar Plum Fairy og Jackie ble Holly udødeliggjort i Lou Reed-klassikeren «Walk On The Wild Side». Her er historien til de fem.
Da Lou Reed ga ut «Walk On The Wild Side» hadde han i mange år vanket i og vært en del av miljøet rundt Andy Warhols Factory. Det ble et slags nav for undergrunnskultur i den amerikanske metropolen, og en premissleverandør for hippe strømninger innen musikk, kunst og film.
Men The Factory ble også et samlested for misfits som ikke passet inn i det straite amerikanske samfunnet. Noen med klare kunstneriske ambisjoner, andre kom kanskje vel så mye på grunn av at miljøets store toleranse overfor outsidere og avvikere etablerte det som et fristed for disse.
Hoffpoeten i dette miljøet var Lou Reed, som skildret livet og menneskene i New Yorks dekadente bakgater, på god avstand fra glamorens Broadway. Og ikke i noen sang har han gjort dette så elegant som i (David Bowie-produserte) «Walk On The Wild Side», hvor han i hvert av låtens fem vers portretterer én av stjernene i kretsen rundt Warhols Factory. At flere av disse var transer, bidro selvsagt ekstra til låtens subkulturelle glorie og kontroversielle status.
Her er kortversjonen av historien til de fem som walker on the wild side:
Holly Woodlawn (1946 – 2015)
Holly came from Miami, FLA/Hitch-hiked her way across the U.S.A./Plucked her eyebrows on the way/Shaved her legs and then he was a she/She says, «Hey, babe,Take a walk on the wild side.»/Said, «Hey, honey, Take a walk on the wild side.»
Holly Woodlawn ble født Haroldo Santiago Franceschi Rodriguez Danhakl i Puerto Rico, men vokste opp i Miami. Han kom tidlig ut av skapet, og haiket som 16-åring nordover i retning New York (=historien i låten) sammen med noen kubanske dragqueens. Da var han allerede åpen om sin legning og skiftet ved identitetsbyttet til kvinne kort tid etter navn til Holly Woodlawn. Han vurderte også en kjønnsoperasjon, men gjennomførte aldri denne.
Etter noen år i litt fri flyt i New York, kom Holly mot slutten av 1960-tallet i kontakt med Andy Warhol på The Factory. Her fikk hun en liten rolle i Paul Morrisseys film «Flesh» (1968), men overbeviste regissøren så pass at han skrev om Hollys birolle til en hovedrolle.
Det ga henne roller i i Warhol-filmene «Trash» (1970), «Women In Revolt» (1971) og utover 1970-tallet også noen andre filmer, uten at karrieren tok ordentlig av. Delvis på grunn av at hun gjennom mange år slet med et alvorlig dopmisbruk og (som følge derav) småkriminalitet som ga noen runder i rettsvesenet og noen måneder innenfor murene.
Om sin kontakt med Andy Warhol og Lou Reed har Holly Woodlawn uttalt at Warhol gjorde henne til en superstjerne som funklet et par minutter, mens Reed udødeliggjorde henne gjennom sin låtklassiker.
Nå er Holly from Miami, FLA død. Hun ble 69 år, og dødsårsaken ble oppgitt til hjerne- og leverkreft.
Candy Darling (1944-1974)
Candy came from out on the Island/In the back room she was everybody’s darling/But she never lost her head/Even when she was giving head/She says, «Hey, babe, Take a walk on the wild side.»/Said, «Hey, babe, Take a walk on the wild side.»
Candy Darling ble født James Lawrence Slattery og vokste opp på Long Island, New York. Tidlig på 1960-tallet hadde Jimmy begynt med hormonsprøyter og levde ut sin translegning på homseklubber på Manhattan. Det var på denne tiden hun tok navnet Candy Darling og prøvde seg på skuespilleryrket.
Debuten fant sted i et stykke av Jackie Curtis og med en ung Robert de Niro i seks ulike roller. Gjennom stykket kom hun også i kontakt med Andy Warhol som ga henne småroller i «Flesh» og «Women in Revolt». Hun hadde også en mindre rolle i «Klute» (1971, med Jane Fonda i hovedrollen), men døde bare 29 år gammel av lymfekreft.
Candy Darling har også fått plass i en annen Lou Reed-låt, «Candy Says», åpningskuttet på på Velvet Undergrounds tredje album «Velvet Underground» (1969).
Joe Dallesandro (1948 – )
Little Joe never once gave it away/Everybody had to pay and pay/A hustle here and a hustle there/New York City’s the place where/They said, «Hey, babe, Take a walk on the wild side.»/I said, «Hey, Joe, Take a walk on the wild side.»
Joseph Angelo d’Allesandro ble født i Florida, men da hans mor fikk en fengselsdom på fem år, ble han og broren sendt til faren i New York. Der havnet de snart på et barnehjem, før ferden gikk videre til fosterforeldre i Brooklyn.
Ungdomstida var preget av gjengtilhørighet og småkriminalitet, og en kort periode livnærte han seg som nakenmodell og skuspiller i homoerotiske filmer, før han traff Andy Warhol og Paul Morrissey i 1967. Det ga ham en rolle i «Flesh» og deretter i flere andre Warhol-filmer, slik at Dallesandro ble den største stjernen i Warhols filmunivers.
På 1970-tallet dro han til Europa og ble boende i Frankrike og Italia i ti år, før han vendte tilbake til USA og en filmrolle i Francis Coppolas «The Cotton Club» (1984). Det ga karrieren hans et nytt oppsving, med flere film- og tv-roller utover 1980- og 1990-tallet. I dag bor han i Los Angeles med kone og har som skuespiller mer eller mindre pensjonert seg.
Det er for øvrig hans skritt som Rolling Stones har avbildet på coveret til sitt «Sticky Fingers»-album.
Joe Campbell (1936 – 2005)
Sugar Plum Fairy came and hit the streets/Looking for soul food and a place to eat/Went to the Apollo/You should’ve seen them go, go, go/They said, «Hey, sugar, Take a walk on the wild side.»/I said, «Hey, babe, Take a walk on the wild side.»
Joe Campbell var født og oppvokst i New York, hvor han i 1956 traff Harvey Milk. Paret bodde sammen i seks år, før Campbell orienterte seg mer i retning The Factory mens Milk flyttet til San Francisco, hvor han ble en innflytelsesrik gay-aktivist og politiker.
Campbell hadde en liten rolle i Warhols filmer «The Hustler» (1965) og «The Nude Restaurant» (1967), og navnet Sugar Plum Fairy kommer fra rollen han spilte i førstnevnte film. Campbell var den med løsest tilknytning til The Factory. Han døde i 2005, etter Aids-relaterte komplikasjoner.
Jackie Curtis (1947 – 1985)
Jackie is just speeding away/Thought she was James Dean for a day/Then I guess she had to crash/Valium would have helped that bash/Said, «Hey, babe, Take a walk on the wild side.»/I said, «Hey, honey, Take a walk on the wild side.»
Født John Curtis Holder i New York. Curtis fikk sin første skuespillerrolle som 17-åring, og vekslet gjennom hele sin karriere på å spille mann og kvinne. Kom i kontakt med Warhol/Factory-gjengen midt på 1960-tallet og spilte blant annet i de to Warhol-filmene «Flesh» og «Women in Revolt».
Foruten å spille i andres produksjoner, skrev Curtis også poesi samt egne teaterstykker, med blant andre Holly Woodlawn og Candy Darling på rollelisten. Etter Warhol-perioden hadde Curtis et par småroller, men karrieren ble skadelidende grunnet store narkoproblem. Han døde av en overdose heroin i 1985.
Av Leif Gjerstad
Les også: Konserter jeg minnes
PS! Her er en video basert på «Walk On The Wild Side», med bilder av figurene i sangen.
Se også:
