Mens de fleste av oss har lyse minner av musikk som fjortis, omtaler plateaktuelle Tove Bøygard det året som det mørkeste i hennes liv. Så mørkt at hun ikke en gang orket å høre på musikk. Overhodet.
Med sin nye plate «Kaldt vatn» har Tove Bøygard fullført sin kvadrologi om de fire elementene. I hennes tilfelle er det likevel vanskelig å trekke musikalske tråder tilbake til tida som fjortis. Mobbeofferet Tove hørte nemlig ikke på musikk. Hun hadde nok med å prøve å overleve.
I den forstand passer ikke konklusjonen i et forskningsprosjekt som er publisert i tidsskriftet Music & Science Journal på Tove Bøygard. Den studien viser nemlig at låtene som preger oss mest opp gjennom livet er dem vi hørte som 14-åringer. Litt forenklet oppgis grunnen å være at vi er mye bedre til å lagre og vurdere minner fra tenårene og tidlig voksenliv, sammenliknet med seinere faser i livet. Og året som skiller seg ut aller mest i denne sammenheng er det året vi er 14.
Selv om studiet passer dårlig på Tove Bøygard tok vi likevel kontakt med den plateaktuelle artisten for å høre om hennes fjortisminner.
Når fylte du fjorten?
– 1980
Hvilke er de sterkeste musikalske minner du har fra det året?
– Da jeg var 14 var jeg en veldig ensom og «lost» sjel. Jeg ble mobba på skolen, var venneløs og ville bare dø. Jeg levde ikke, bare overlevde. Det er det mørkeste året i mitt liv. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt en trøstesang, en låt som betydde mye for meg akkurat det året, i den tida, men jeg hørte ikke på musikk. Jeg hadde fra tidlig barndom hatt en enorm interesse for gamle viser, frem-fra-glemselen-viser, skillingsviser, og jeg begynte å spille gitar som 6-åring, gikk på gitarkurs hos Arne Moslåtten som 8-åring og satt og lærte meg alle disse visene. Jeg lagde også min første egne vise da jeg var 8 år. Men det året jeg var 14 tror jeg ikke at jeg tok i gitaren en eneste gang. Og jeg hørte ikke på musikk. Jeg var en zombie som ikke visste noen vei ut av et helvete. Og jeg fortalte ingen om mobbinga hjemme. Jeg var skamfull. Så jeg har rett og slett ingen sterke musikalske minner fra dette året. Jeg var ingen, jeg dro ingen steder, jeg var ikke sammen med noen, jeg var alene i et mørkt hull.
Hva slags musikk lyttet du ellers på?
– Som barn var det som sagt gamle viser og countrymusikken til mor, Dolly Parton var min store heltinne. Jeg elsket «historiefortellende musikk», der teksten sto i fokus, og jeg elsket de triste historiene. Jo tristere jo bedre. Men da jeg begynte på ungdomsskolen ble det jo veldig teit å like viser og country, og siden jeg gikk gjennom ungdomsskolen som en ensom ulv, så ble jeg en slags «øde øy» også når det kom til å oppdage popmusikken i min samtid. Jeg hadde rett og slett ingen steder å hente musikken fra i disse viktige årene for musikalsk oppdagelse. Det er trist, men samtidig fikk jeg en enorm musikalsk appetitt da jeg endelig, seint i tenåra oppdaga hele vifta av pop og rock.
Hvor mye har de inntrykkene du fikk som fjortis farget musikken du siden har gjort?
– Min opplevelse av utenforskap i tenåra har farga alt jeg har gjort siden. Fra å bli sosialarbeider til å bli politisk aktiv til å lage sanger om noe virkelig. Jeg vil aldri klare å lage en sang for sangens skyld, det er historiene som driver meg, og det blir ingen sang uten en tekst som river og er meningsbærende. Jeg er ganske sikker på at dette bunner i både min tidlige hang til det fortellende «fra virkeligheten» og min erfaring i å ikke ville leve.
15. august ga du ut et nytt album, «Kaldt vatn». Det er fjerde og siste album i en kvadrologi om de fire elementene, etter «Blåe Drag» (2017), «Jord» (2019) og «Eld» (2021). Hadde du planen om en kvadrologi klar allerede før utgivelsen av «Blåe drag», eller var dette en idé som vokste fram først etterhvert?
– Jeg hadde det ikke klart for meg på «Blåe Drag», men da jeg skreiv «Jord» skjønte jeg at jeg la opp til at jeg måtte fullføre alle elementene.
Og hva er grunnen til at du ville lage fire plater om de fire elementene? Noen av elementene du identifiserer deg mer med – eller liker bedre – enn andre?
– Jeg liker å sette rammer for meg sjøl når jeg skriver, det er både en utfordring og en lettelse at jeg må snevre meg sjøl inn. Og så er jeg veldig glad i det gammeldagse albumformatet, og har en konseptuell tilnærming til det. Alt er en helhet, låtene henger sammen, det er en rød tråd, og ikke minst det visuelle i vinylalbumet med bilder og farger som bygger opp under låtene.
«Kaldt vatn» er spilt inn med ditt faste band, med Freddy Holm som produsent. Kan du si noe om prosessen og innspillingen som førte fram til det nye albumet?
– Jeg skriver de fleste låtene på kassegitar, et par av dem på piano. I skriveprosessen kaster jeg mye ball med min mann, Espen, han er en erfaren musikklytter og har gode innspill. Så tar jeg med meg et drøyt dusin låter til Freddy i Halden. Vi samler oss i stua, Jørun Bøgeberg, Eivind Kløverød, Freddy og jeg, og så spiller jeg låta og de begynner å jamme på den, de drar i den, endrer akkorder, river og sliter i låta rytmisk, det er en uhyre spennende og morsom prosess. Etter en liten stund med låt-knaing og arrangering så er vi klar for å gå ned i kjelleren der selve studioet er og spille den inn. Og da er det «alle mot alle», vi spiller den inn live, inkludert vokalen, og så legger Freddy på diverse strenger og tangenter etterpå. Det er fantastisk å ha med seg slike musikere, å spille låtene inn live gir hver låt sjel. For meg er det sjela som teller, det må ikke være perfekt, det må helst IKKE være perfekt.
Mens albumet ble sluppet fysisk, på vinyl og CD, 15. august, er den offisielle utgivelsesdatoen først 15. september. Da vil «Kaldt vatn» være tilgjengelig også på strømmetjeneste. Hvorfor har du valgt å operere med to ulike datoer for utgivelsen?
– Fordi jeg vil gi det fysiske en egen oppmerksomhet, og jeg vil gi dem som kjøper albumet fysisk muligheten til å høre det FØR de andre som bare hører på strømming.
Til slutt: «Kaldt vatn» er ditt femte soloalbum, men høstens turné teller mange flere konserter enn fem. Med noen spillinger før den offisielle releasekonserten hjemme i Ål 15. september og deretter snaue dusinet før avslutningen i Fredrikstad 10. november.
Blir konserten i plankebyen den siste i 2023 – og hva i all verden skal du da gjøre resten av året?
– Jeg skal LEVE <3
Av Leif Gjerstad
