The Miracles spilte den inn først og Glady’s Knight & The Pips tok den inn på listene. Men det var Marvin Gaye som gjorde «I Heard It Through the Grapevine» til en klassiker. Denne uka er det 50 år siden den gikk til topps i USA.
Suksesshistorien om Motown Records (eller Tamla Motown, som man sa på 1960-tallet) er behørig dokumentert, men det som aldri slutter å fascinere er hvordan plateselskapseier Berry Gordy satte samlebåndsprinsippet på musikkens veikart en gang for alle. Her hadde du alt. Låtskrivere som skrev dagen lang. Produsenter som knapt var ferdig med en plate før det var på’n igjen med neste. Og ikke minst: artister som kunne foredle det låtskriverne og produsentene skapte og få det ut til publikum.
En av konsekvensene var at mange låter ble spilt inn med flere ulike artister, mens man testet ut hva som funket best. Og et litt artig eksempel her kan være Norman Whitfield og Barrett Strongs første samarbeidsprosjekt, «I Heard It Through the Grapevine», om gutten som får høre om kjærestejentas utroskap gjennom «grapevine», det vil si skvallerlinja.
Misfornøyd Gordy
Produsent Whitfield ga låten til The Miracles (med Smokey Robinson), som spilte den inn i august 1966. Men Berry Gordy var ikke altfor begeistret for låten, så han sa nei til å gi den ut på singel, slik opprinnelig planlagt. Neste mann ut å prøve seg ble dermed Marvin Gaye våren 1967, men nok en gang ristet Gordy negativt på hodet og stoppet utgivelsen.
Whitfield hadde imidlertid så stor tro på låten at han nektet å gi opp, men skjønte samtidig at han måtte gjøre en vri for å få Gordy med på notene. Løsningen ble å speede opp tempoet på låten og teste den med Glady’s Knight & The Pips i studio forsommeren 1967.
Og denne gangen funket det så pass bra at Berry Gordy faktisk sa ja til å slippe den, og september samme år kom den på markedet.
Radiohit
Gordys entusiasme var likevel også nå så pass lunken at Motown ikke gadd markedsføre den noe særlig. Til gjengjeld forelsket radiostasjonene seg kjapt i låten, og høsten 1967 klatret den dermed raskt oppover hitlistene. Den stoppet ikke før den nådde andreplass på Billboard Hot 100-lista, bak Monkees og «Daydream Believer» som tronet aller øverst.
Nå måtte Gordy innse at han hadde bommet litt på Grapevine-låten, men er man sta så er man sta. Da Whitfield foreslo at det nå var på tide å gi ut Marvin Gayes versjon på singel, fikk han nok en gang nei fra Gordy. Denne gangen ikke fordi låten var for dårlig, men fordi Glady’s Knight jo faktisk allerede hadde hatt en stor hit med den.
Uaktuell singel
Dermed ble Marvin Gayes Grapevine-versjon nok en gang lagt ned i skuffen, og ble ikke tatt opp igjen før han året etter skulle utgi albumet «In the Groove». Da fikk «I Heard It Through the Grapevine» plass på LPens førsteside, men som singel var den fortsatt uaktuell. Helt inntil noen radio-DJs ble forelsket i låten og begynte å spille den. Mange andre tok opp tråden, og ikke lenge etter var Grapevine blitt en stor radiohit. Og ifølge Berry Gordy så stor at Motown til slutt ikke hadde noe valg. Den måtte utgis på singel.
Det angret han neppe på. For 14. desember 1968, seks uker etter at den ble utgitt, klatret den helt til topps på Billboard Hot 100. Og der ble den liggende i hele sju uker, mens albumet «In the Groove» ble gjenutgitt som … nettopp «I Heard It Through the Grapevine».
Singelen ble raskt Motowns mest solgte noensinne og fikk vinteren 1969 i tillegg tre uker på førsteplassen på de britiske hitlistene.
Ikke verst for en sang Motown-sjef Berry Gordy så lenge vegret seg for å utgi. Og spør du noen i dag om hvem som spilte inn «I Heard It Through the Grapevine» vil svaret ganske sikkert være Marvin Gaye. Punktum.
Av Leif Gjerstad
Hør også:
S
Les også: Ti klassiske skilsmisser
Les også: LPer som tåler tidas tann
Les også: Ti produsenter som har forandret musikken
