Tirsdag kom beskjeden om at også Adidas avslutter samarbeidet med Kanye West, etter hans antisemittiske uttalelser. Kontroversene har nærmest stått i kø for den 45-årige hiphop-artisten de siste par tiårene. Her er en liten gjennomgang.
Det er ingen tvil om at Kanye West har vært en av de mest sentrale hiphoperne de to siste tiårene. Men det er ikke bare musikken som har gjort at han så til de grader har havnet i fokus. Slik som nå, da hans antisemittiske uttalelser og flørting med hvit makt-miljøer i sitt hjemland USA nærmest har fått det til å koke over.
Bush og Swift
Kanye Wests mange utspill opp gjennom årene har både forundret og forvirret meg. Kan godt være at det var jeg som visste altfor lite om personen Kanye West, den gangen han forkynte sin tro i «Jesus Walks» på gjennombruddsalbumet «The College Dropout» i 2004. Da var inntrykket av Kanye West som en frittalende, men velmenende person, og da han under en støttekonsert for Katrina-ofrene beskyldte president George W. Bush for ikke å bry seg om orkanens afro-amerikanske ofre, skapte det selvsagt rabalder.
Men han hadde jo tross alt et poeng, tenkte jeg. Da syntes jeg det var mer pinlig da han vinteren 2005 stormet ut fra American Music Awards, dødelig fornærmet fordi prisen som «Best New Artist» ikke gikk til ham, men Gretchen Wilson. Det ble bare dumt, selv om det sett i bakspeilet er lett å være enig med West, Han fortjente nok prisen i høyere grad enn Wilson. (Hvor er hun i dag?)
Noen husker kanskje også hvordan han under MTV Video Music Awards i 2009 stormet scenen og tok mikrofonen fra Taylor Swift. Selvsagt ikke for å gratulere henne med prisen hun nettopp hadde fått, men for å fortelle alle at hun slett ikke fortjente den. Ifølge West var det Beyoncé som burde fått prisen.
Så, kontroversene har på mange måter fulgt Kanye West gjennom hele hans karriere. Men lenge var de nokså harmløse, om enn ofte pinlige. Det ble straks verre da han for noen år siden kastet seg inn i politikken, som en litt forskrudd vinglepetter.
Obama, Clinton og Trumo
Først med støtte til både Barack Obama og Hilary Clinton i deres valgkamp, for deretter plutselig å forkynne at han «elsket Trump». Et utsagn han i 2018 fulgte opp ved å la seg avbilde i «Make America Great Again», sammen med støtteerklæringer til Trump. Noe som ikke forhindret Kanye West fra å stille som uavhengig kandidat i presidentvalget i 2020, der han imidlertid kun fikk litt over 70.000 stemmer, tilsvarende 0,04 prosent. Litt dårligere enn platesalget hans, for å si det slik.
All støyen rundt Kanye West har likevel fått en ny dimensjon denne høsten. For det er ikke bare eks-kona Kim Kardashian og hennes nye kjæreste Pete Davidson som har vært hans måltavle, i angrep som har fått stadig flere til å stille spørsmål ved Kanye Wests mentale helse. Han har jo tidligere vært åpen om at han har en diagnose som bipolar.
Ye og White Lives Matter
Det mildnet likevel ikke kritikken mot West – eller Ye, som han nå kaller seg – da han nylig stilte i en t-skjorte med påskriften «White Lives Matter», logoen til mange amerikanske hvit makt-grupper. Og som ikke det var nok, fulgte han like etter opp med antisemittiske uttalelser som har rystet mange.
De har også vært så grove at han er blitt utestengt både fra Instagram og Twitter, samtidig som Adidas har avsluttet sitt samarbeid med West. Det tyske firmaet forklarer i en uttalelse sin avgjørelse med at «Adidas tolererer ikke antisemittisme eller andre former for hatsnakk», samtidig som de skriver at «Yes nylige kommentarer og handlinger har vært uakseptable, hatefull og farlige».
Sponsorene hopper av
Og Adidas er ikke de eneste som nå vinker farvel til Kanye West. Både klesgiganten Gap, motehuset Balenciaga, finanskjempen JP Morgan Chase og agentfirmaet CAA (som hadde Kanye West i sin stall) har tatt avstand fra West og terminert samarbeidet med artisten.
Om det kan være noen trøst for Kanye West (eller ok da, Ye), så har Spotify i dag kunngjort at de ikke har noen planer om å fjerne hans musikk fra strømmetjenesten. Til Dagens Nyheter sier Spotify-sjef Daniel Ek at man ville fjernet hans musikk eller podkaster fra plattformen dersom det inneholdt antisemittiske ytringer.
– Men det gjør det ikke, så det er opp til hans plateselskap om de vil foreta seg noe eller ei, sier Ek.
Hvor går grensen?
Og dermed er vi framme ved det vanskelige spørsmålet om det er mulig å skille person og musikk. Kan man ta avstand fra en persons politiske og moralske holdninger, men samtidig omfavne musikken?
Det kan man sikkert, og jeg har selv opplevd at favorittartister har kommet med politiske uttalelser som jeg har ment har vært på trynet – uten at jeg av den grunn har snudd artisten ryggen. Men det er ikke alltid like lett.
Og noen ganger tipper det over, slik som i eksempelet Morrissey. Jeg elsket det han gjorde med The Smiths og jeg har elsket mye av det han har gjort som soloartist, men merker samtidig at alle hans utspill de siste årene har skapt en motstand i meg som gjør at jeg ikke orker mer av fyren. Jeg gidder ikke mer. Han står fritt til å si og gjøre det han vil, men jeg vil heller bruke tida mi på noe annet.
Og selv om jeg aldri har hatt det samme forholdet til Kanye West som til Morrissey, føler jeg i dag itt av det samme. Jeg er ferdig med Kanye West, alias Ye, nå.
Av Leif Gjerstad
