(intervju første gang publisert november 1989)
– «Utanför murarna» er en mer forsonende LP enn mine siste plater. Mens «Det goda livet» var preget av at jeg hadde kommet meg unna spriten, beskrev «Evangeline» mitt nye liv og dets innhold. Nå har jeg kommet ytterligere et skritt videre, ut i den normale verden, men med tidligere erfaringer som viktig bagasje.
En varm og hjertelig latter bekrefter at det er Ulf Lundell vi har i andre enden av telefonen. Det er nå 13 år hans navn fløy høyt over Skandinavia med generasjonsromanen «Jack», omtrent samtidig som han platedebuterte med LPen «Vargmåne». I disse dager er Ulf Lundell nok en gang aktuell med ny LP. Og bok.
I begynnelsen av denne uken kom hans 14. LP, den doble «Utanför murarna», mens hans nye bok «En varg söker sin flock» melder sin ankomst førstkommende mandag 20. november – på Lundells 40-årsdag! En roman med et så sterkt selvbiografisk preg at forlaget har valgt å ikke kalle det roman.
– Boka er trehundre sider om Sverige og alt det rare svenskene gjør. Sett utifra mitt eget ståsted og skrevet i formen av en dokumentarisk roman, forteller Ulf Lundell som både til bøker og platetekster ofte har tatt utgangspunkt i sitt eget liv og sine egne opplevelser.
– Men ikke i den grad at de fortjener å bli omtalt som selvbiografiske. «En varg söker sin flock» er faktisk min første bok som jeg selv føler har dette selvbiografiske preget som svenske journalister har mast om i så mange år.
Edru og produktiv
Det er nå drøye to år siden Lundell sluttet å drikke, og i løpet av denne tiden har han laget to doble og en enkel LP. Foruten to bøker. En imponerende produktivitet, særlig sammenlignet med mange andre etablerte artister som bruker flere år på å lage en plate.
– Jeg har i og for seg alltid vært ganske produktiv, men det er klart at produktiviteten øker når du ikke drikker. Å drikke mye tar også mye tid. Det tar tid å gå til Polet. Det tar tid å helle opp drinkene. Det tar tid å drikke. Og ikke minst, det tar tid til å komme seg etter fylla.
Alkohol er en kjemisk substans som man bruker for å slippe å frigjøre seg selv. For alkoholikere som slutter å drikke er det derfor av avgjørende betydning at de har noe annet å fylle livene sine med. Har man ikke det, er det bare et tidsspørsmål før man igjen søker til alkoholen for å gi livet «innhold».
Riv murene
– I tittelkuttet «Utanför murarna» snakker du om å tørre å leve utenfor murene. Hvilke murer er det du sikter til her?
– Tja, det er vel helst de samme murene som «Evangeline» også snakker om. Stadsmuren. Murene som omgir Stockholm og hele det moderne samfunnet. Murene som vanskeliggjør kontakten med det mer naturlige livet. Vårt samfunn er blitt så gjennomkommersialisert at man innenfor murene forledes til å tro at man kan kjøpe lykken for penger. Og det kan man kanskje, men den type lykke er kortvarig. Hvorvidt jeg greier det vet jeg ikke, men jeg vil i hvert fall prøve å leve utenfor murene, sier Lundell som i geografisk forstand i hvert fall har løsrevet seg fra Stockholm.
– Av praktiske grunner har jeg fremdeles en leilighet i Stockholm, men mitt hjem er nå i Österlen ved Skånes kyst. Der har jeg kjøpt et lite hus, hvor jeg bor med min nye kone Fredrica. Og om noen få måneder også med vårt første barn, forteller Lundell som har tre barn fra sitt første ekteskap.
Forsoningens tid
Skilsmissetraumaet fra dette ekteskapet skildrer han med en sjelden kreativ intensitet på «Den vassa eggen», men på «Utanför murarna» forteller han i sangen «Vänner igen» hvordan han er blitt forsont med sin første kone.
– Joda, jeg er blitt forsont med henne. Og forsoning med omverden og meg selv er nok et nøkkelord i forbindelse med «Utanför murarna», ler Lundell som synes å ha en forkjærlighet for dobbel-Lper. Dette er hans fjerde doble LP totalt, og hans tredje på snaue fem år!
– Det er et format som passer meg bra. Enten jeg skriver bøker eller sanger, prøver jeg å fortelle historier som tar lytteren fra et sted til et annet. På platene synes jeg historiene ofte trenger rundt 60 minutter for å tegne bildet slik jeg ønsker. En vanlig, enkel LP er noe man lager bare av rent kommersielle hensyn. Eller av mangel på godt materiale, sier Lundell og bryter nok en gang ut i en godlynt, hes latter.
Ferden videre
Mens «Utanför murarna» åpner med hans erklæring om at han vil leve utenfor murene, konkluderer Lundell på platas siste kutt («Mina sista pengar») med at «en man som är 40 kan leva eller dö/han kan stanna vid det han har/eller så ännu et frö». Hvilken løsning Lundell velger er åpenbar.
– Det finnes mange som velger å leve som levende døde, men hva slags liv er vel det? Selvsagt er det mye lettere å underkaste seg andres krav og slukke sine egne drømmer, men jeg tviholder på retten til å leve mitt eget liv med min åndelige tro. Uansett hvor mye det enn måte støte det svenske folkhemmet og den institusjonaliserte kirken. De får aldri min sjel, fastslår Lundell. Svensk kulturlivs evige rebell.
Av Leif Gjerstad
Les også: Ulf Lundell – rockartist og forfatter (intervju fra 1982)
Les også: Vil knuse myten om nasjonalskalden (intervju fra 1985)
Les også: Blikket vendt framover (intervju fra 1987)
Les også: Lundell på nye veier (intervju fra 1988)
(Det ligger også tre intervjuer fra 1990-tallet med Ulf Lundell i arkivet)
