Han har skrevet en klassiker, er blitt sunget om i en annen og har inspirert en tredje. Mandag 8. mai ville Danny Whitten fylt 80 år.
Hvis du ikke kjenner navnet Danny Whitten så er du sikkert i selskap med mange andre. Men sier jeg «I Don’t Want To Talk About It», «Needle and the Damage Done» og «Tonight’s the Night» tror jeg nok de aller fleste som leser dette vil nikke gjenkjennende.
* Til låten «I Don’t Want To Talk About it» som er innspilt av utallige og som Rod Stewart fikk en megahit med.
* Til låten «Needle and the Damage Done» som i Neil Youngs sparsomme arrangement er blitt en klassiker.
* Til albumet «Tonight’s the Night» som er Neil Youngs mørke mesterverk.
Og det var altså Danny Whitten som skrev den første av disse, ble sunget om i den andre og som inspirerte (hvis man kan bruke det ordet) Neil Young til å lage det tredje – etter Whittens altfor tidlige narkodød, bare 29 år gammel.
Crazy Horse
Danny Whitten og Neil Young ble kjent med hverandre kort tid etter at Young hadde gitt ut sitt første soloalbum. Den unge kanadieren begynte å jamme med Whittens band The Rockets, og da Young ble klar for å spille inn en ny plate, ville han gjøre det sammen med deler av The Rockets. Resultatet ble LPen «Everybody Knows This Is Nowhere», med Young og bandet som nå hadde blitt omdøpt til Crazy Horse.
På dette albumet sto Whitten svært sentralt, og foruten å dele vokalen med Young på «Cinnamon Girl» delte han også gitarsoloene med kanadieren på «Down By The River» og «Cowgirl In the Sand». Tre låter som alle er blitt klassikere i Young-boka.
Fra smertelindring til avhengighet
Du kan også høre Whitten på Youngs neste utgivelse, «After the Gold Rush“, ikke minst i gitarduell på «Southern Man». Men dessverre begynte problemene allerede på det tidspunktet å melde seg for Georgia-gutten. Han led av revmatisme, og for å dempe smertene hadde han begynt å bruke heroin.
Men veien fra smertelindring til avhengighet var ikke lang, og ustabiliteten som det medførte skal være en medvirkende årsak til at Young midt i Gold Rush-prosessen bestemte seg for å fullføre plata uten Crazy Horse. Det var også i denne perioden som Young, dypt bekymret for sin gode venn, skrev «The Needle and the Damage Done».
Den store hiten
Selv om Whitten slet, var han likevel den største kreative kraften da Crazy Horse ga ut sitt første egne album i 1971. Han skrev fem av de elleve låtene og fungerte både som vokalist og sologitarist. Blant annet på tidligere nevnte «I Don’t Want To Talk About It», som ble den best kjente låten til Crazy Horse. Men en hit ble den først noen år seinere, da Rod Stewart gjorde en fabelaktig tolkning av den såre balladen.
Samme år som «Crazy Horse» kom, jobbet Neil Young med «Harvest», oppfølgeren til «After the Gold Rush». På sin nye plate brukte han andre musikere enn Crazy Horse-gjengen, men da det var på tide å turnere med albumet du også finner Needle & Damage-kuttet på, ville Young likevel ha med seg Danny Whitten som andregitarist.
Fikk sparken. Døde
Det gikk ikke bra. Whitten var så på kjøret at han allerede var blitt sparket ut av Crazy Horse. Og etter bare få øvinger med Harvest-bandet innså Young at Whitten ikke var frisk nok til å bli med. Han fikk sparken, men også litt penger og en flybillett tilbake til Los Angeles.
Ikke så veldig mange timer seinere (18. november 1972) fikk Young en telefon, med beskjed om at Whitten var død. Overdose, og stoffet skulle han visstnok ha kjøpt for pengene han fikk av Young. Det gikk selvsagt hardt inn på Young, som i seinere intervjuer har bekreftet at han i flere år slet med skyldfølelser for sin gamle venns død.
Bekmørkt mesterverk
Kort tid etter at Whitten døde, mistet Young enda en nær venn i overdose. Og det er savnet av og tankene rundt sine avdøde venner og deres skjebner som er den direkte årsaken til at Young skrev og spilte inn sitt bekmørke og sorgtunge mesterverk «Tonight’s the Night».
Et av kuttene på denne er for øvrig et liveopptak med Young og Whitten fra 1970 av «(Come On Baby Let’s Go) Downtown», låten som de to skrev sammen og som først ble utgitt på «Crazy Horse»-albumet.
Av Leif Gjerstad
Les også: Buffalo Springfield: To år sikret evig liv
Hør også:
