Cannes: 80 år etter forliset i Atlanterhavet og 20 år etter at «Sultana» regjerte radiobølgene, har Titanic dukket opp igjen ved Middelhavets bredder. Med norsk skipper, Janne Løseth, og en tildels ny besetning ombord, sjøsettes det nye Titanic seinere i år.
– Jeg har med meg vår gamle vokalist Roy Robinson, men ellers er det en helt ny utgave av Titanic som nå er klare for comeback, forteller gitarist/komponist Janne Løseth da NTB treffer ham i Cannes.
Ålesund-gutten bor på den franske rivieraen sammen med sin franske kone Monica og deres 19-årige datter, etter at han i 1969 forlot Norge. Den gang var han medlem i et av 60-årenes fremste norske band, Beatnicks, men sammen med Beatnics-kameratene Kjell Aas, Kjell «Kjapperud» Asperud og Truls Lorck rekrutterte de den engelske vokalisten Roy Robinson og startet Titanic i Paris.
Internasjonal suksess
Og resten er historie. «Sultana» ble en stor internasjonal hit og multimillionselger, og da gruppa ble oppløst mot slutten av 70-tallet kunne de se tilbake på syv album og et totalt platesalg på nærmere 20 millioner.
– Når unge band i dag forlater Norge er det som regel med drømmer om å gjøre internasjonal karriere. Men for oss var situasjonen en helt annen. Det var ikke drømmen om å bli stjerner som lokket oss til Paris, men ønsket om å unnslippe militærtjenesten. Vi ga glipp av karrieren som New Beatnics i Norge, men var heldige med Titanic her nede i stedet, forteller Janne som i sin nye tilværelse har forfransket navnet sitt til Janny.
– Det eneste som gremmer meg med vår «flukt» fra Norge, var at vi aldri fikk anledning til å turnere Norge. Sammen med Titanic og seinere også på egen hånd har jeg turnert over hele verden, inklusive Sør-Amerika og Sovjet, men i Norge har jeg altså ikke spilt på over 20 år!
Ny glød og stil
Janne håper imidlertid at det skal la seg gjøre når det nye Titanic seinere i år legger ut på turné. Ved siden av Roy, teller dagens besetning de to nordmennene Tron Rabben (trommer) og Runar Gjøsund (bass) foruten engelskmannen Richard Cow (keyboards).
– Tanken om et nytt Titanic dukket opp for drøye to år siden. Jeg hadde skrevet mange nye låter, og selv om det var flere år siden jeg hadde jobbet sammen med Roy, var det alltid han som var i tankene mine da jeg komponerte. Men dagens Titanic er likevel ingen kopi av 70-åras. Den gang var det mye latin-inspirert rock, mens vi i dag spiller røffere 90-talls rock med funky rytmer, forteller Janne som da vi snakker med ham akkurat er ferdig med innspillingen.
– Vi har spilt inn langt flere låter enn vi trenger, men på plata blir det ti – muligens tolv – helt nye låter. Tittelen er ikke bestemt ennå, men utgivelsen er berammet til en gang rett over sommeren. Det har ikke manglet på interesse fra de større selskapene, men siden vi for tida ligger i forhandlinger med noen av dem, vil det være galt av meg å si mer om den saken her og nå.
Den franske avdelingen av Sony Music skal etter hva NTB erfarer likevel være sterkt med i bildet. Ikke minst fordi det var Sony (eller CBS som det den gang het) som hadde Titanic i 70-årene, og som i disse dager har gjenutgitt et par gamle Titanic-plater og en «best of»-samling på CD.
Hans nye hjem
Etter at Janne sammen med Beatnicks forlot Norge, har han bodd de aller fleste årene i Paris, før han og kona for noen år siden flyttet ned til den franske rivieraen.
– Og her blir vi vel boende. Kona og hennes familie driver noen butikker her nede, og omgivelsene er det ingen grunn til å klage over, kommenterer Janne og slår ut med hånda over det azurblå Middelhavet.
– Men selv om Norge i dag er blitt andrelandet etter Frankrike, er det stadig en del ting jeg savner. Som for eksempel kveite og annen skikkelig fisk, samt noen vintre med skikkelig snø. Det er først når du bor lenge ute, som du virkelig begynner å skjønne hvor godt du egentlig hadde det hjemme. Og i hjertet er jeg fortsatt mer nordmann enn franskmann, reflekterer Janne som videre forteller at han fremdeles har kontakt med sine gamle Beatnicks-venner. Derimot er det svært begrenset hvor mye han får fulgt med i norsk musikk.
– Jeg er innom gamlelandet en gang innimellom, og det var på en av de turene som jeg traff Tron i Ålesund. Han er jo derfra, akkurat som meg. Men når det gjelder nåværende grupper? Jeg har hørt litt av Dance With A Stranger og syns de er bra musikere, men savner litt mer originalitet i det de gjør, sier Janne og geleider meg ut til den ventende bilen.
Som brødre
Vi skal til en yacht som ligger forankret like utenfor Nice og som tilhører det engelsk-tyske paret som eier selskapet som finansierer Titanics nye plate. Men først skal vi innom en bar og plukke opp Roy og Tron, som også skal med utover.
– Da Titanic ble oppløst var vi på vei hjem fra Los Angeles. Den gang var det en lettelse å sette sluttstrek for et langt kapittel og i stedet kaste seg over nye utfordringer. Men etterhvert som årene gikk og ting kom på avstand, meldte savnet av Roy seg samtidig som lysten på et nytt Titanic våknet. Forholdet mellom Roy og meg har nemlig alltid vært litt merkelig. Vi er som brødre som krangler om det meste, unntatt musikk. Der er vi bestandig enige, hevder Janne og setter seg opp på den høye og vaglete barkrakken ved siden av Roy.
En intens diskusjon om hva de skal gjøre med hensyn til et «fett» tilbud fra et japansk musikkforlag etterfølges av entusiastiske kommentarer om den nye plata og hvordan de gleder seg til å komme ut på veien igjen. Og i beste stil trår Janne Løseth til med en skikkelig luftgitarsolo, lukker øynene og lener seg lenger og lenger tilbake til tyngdekraften innhenter ham. Med et brak velter barkrakken og den 44-årige nordmannen havner langflat på gulvet.
Og dermed ser den franske bartenderen sin store sjanse. Flirende lener han seg over bardisken og konstaterer med bred fransk aksent: «I zink Titanic just sank…»
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i NTB 12. februar 1992)
