Fra før har Ane Barstad Solvang gitt ut et tegneseriealbum, noe som sikkert kan forklare at hun har illustrert sin debutroman med noen tegninger. Uten at det nødvendigvis gjør tilværelsen særlig lettere for bokas hovedperson Silje Nakken.
Aktuell med romanen «Dum naken» på Flamme forlag
Kort om deg selv?
– Oppvokst i Porsgrunn, flyttet til London da jeg var 19. Tok en bachelor i Skrivekunst, gikk i lære hos Christopher Nielsen. Nå er jeg 28 og jobber som forfatter og billedkunstner. I 2018 utga jeg tegneserien «Frykt & medlidenhet», og «Dum naken» er en tematisk oppfølger i romanform.
Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Kanskje over dagbøkene i barnealder, som inneholdt både tekst og tegning, og var så juicy at søstrene mine snoka mye i dem. Det faller helt naturlig for meg å bruke det uttrykksrommet kunst er, og finnes ikke noe bestemt tidspunkt hvor jeg valgte å satse som kunstner, det er et beinhardt arbeid som jeg elsker og lever for å holde på med.
Hva handler boka di om?
– «Dum naken» er en oppvekstroman om Silje Nakken, en tjueenåring som famler med å bli seg sjæl. Romanen utforsker ensomheten tilknyttet destruktiv tosomhet og konfrontasjon med seksuell ære i nære relasjoner: da Silje får en herpesinfeksjon, surner forholdet med den 6 år eldre kjæresten Thomas. Boka handler om å komme seg til helvetes vekk og å reise seg.
Den er delt i to deler, med en epilog hvor en eldre Silje snakker tilbake til den yngre Silje man møter i første del. Boka er delt med en sekvens akvareller og er satt mellom London, Oslo og Porsgrunn.
Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?
– Jeg fant ikke litteratur om herpes, og tenkte, javel, da får jeg lage det sjæl. Ideen vokste til å bli en kommentar på hvordan det har vært å vokse opp i det post-feministiske samfunnet, hvor man har fått høre at man kan bli hva man vil, men likevel må jobbe hardt for å bli en av gutta. «Dum naken» er en direkte reaksjon på kanon, hvor brorparten (hehe!) av kunstnere med høy status er menn.
Boka er også en reaksjon på det helsefikserte samfunnet, preget av sterke og sunne kropper. Silje er ikke bare fanget i en anorektisk logikk om å ta minst mulig plass, men fremmedgjøres fra egen kropp når hun får herpes, som hun er tillært at bare ekle mennesker får.
Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?
– Jeg bruker nesten all min tid på å skrive, tegne og male. Å rotere på disse aktivitetene er en herlig frihet. Jeg blir aldri lei! På fritida leser jeg mye, også løper jeg rundt i skauen og planlegger neste prosjekt. Jeg elsker å veksle mellom naturens stillhet og festene i byen. Også reiser jeg til Levangsheia så fort jeg får anledning, for å være med familien, sjøen og svabergene.
Av Leif Gjerstad
