(intervju opprinnelig publisert februar 19929
Oslo: Den gang Ole Paus fremdeles bodde på gutterommet var flyverhelten Biggles den store helten. Men gamle helter slipper aldri helt taket, og bare et par dager etter at Paus fylte 45 år kom hans nye album, «Biggles’ testamente», i handelen.
– Det har tatt meg 45 år å lage denne platen. Denne bransjen er full av mirakuløse tilfeldigheter, og det er selvsagt en ren tilfeldighet at min nye plate lanseres samtidig som jeg feirer bursdagen min, flirte Ole Paus i godt lune under feiringen sammen med familie og venner nylig.
Det er blitt skrevet mye om 45-åringen de siste par årene, men det har ikke handlet så mye om artisten Paus som om privatpersonen Paus. Med store oppslag i den kulørte pressen om først hans vanskelige skilsmisse, og deretter hans etter hvert så velkjente konkurs og problemene i kjølvannet av disse hendelsene.
– Angrepene gikk så langt at jeg følte frykt for å gå i butikken, følte meg beglodd og baksnakket. Som artist ble jeg liggende død. Telefonen var taus og ingen ville ha noe med meg å gjøre, sier Ole Paus og retter straks «ingen» til «nesten ingen».
For kona Randi, barna og de nærmeste vennene holdt ham oppe, og plutselig kimte telefonen likevel. Både Erik Hillestad, Rune Larsen og Stageway Records så seg bryet verdt å kontakte ham, henholdsvis for plateprosjektet «Salmer på veien hjem» (med Mari Boine Persen og Kari Bremnes), for medvirken i et familieprogram på TV og endelig for det som er blitt hans nye plate.
-Å få vite at noen fremdeles brydde seg og hadde troen på meg, varmet utrolig og gjorde det lettere å komme gjennom krisen, sier Paus som tilføyer at siste ord likevel ikke er sagt i den saken. En rettsak mot Se og Hør og NÅ i forbindelse med alle skandaleoppslagene venter.
Skandalisert og betent
– Jeg ble skandalisert og stigmatisert som et betent menneske. Ikke en stein forble urørt, og det var utrolig tøft for meg – og enda mer for familien. Jeg har imidlertid valgt å la være å kommentere alle skriveriene, og i stedet konsentrere meg om å komme gjennom kjøret som et intakt menneske. Og i dag vet jeg at jeg har greid det. Takket være støtten fra familie og venner har jeg overlevd og skaffet meg mange verdifulle erfaringer. Jeg har klart å legge skyldfølelsene bak meg og kommet ut i andre enden som en fri mann, erklærer Paus, som påstår at han derfor er ekstra glad for denne plata «det tok 45 år å lage».
– Mine tidligere plater har vært som et lukket rom etter at jeg har forlatt dem, men denne er som å slå opp dørene på vidt gap mot omverdenen. «Biggles’ testamente» er en hyllest til livet, uttaler Ole Paus som på store deler av plata kommenterer krigen han har vært igjennom. Med nakne og personlige tekster, men hvor hans bitende ironi er mindre framtredende og bitterheten holdt i sjakk.
– I en slik situasjon som jeg befant meg i, finnes det to alternativer: Å gjøre en «vassa eggen» hvor alt det gamle trekkes fram og dissekeres, eller å konsentrere seg om de lysere sidene ved de erfaringene som du får. Jeg har ikke sansen for det første, og foretrakk derfor det andre alternativet.
Krigen er over
Hva gavner det en mann å vinne verdenskrigen når han ikke tør å gå hjem til kona? Spør Ole Paus på buttons som ble utlevert under bursdagsfeiringen, og på «Biggles’ testamente» spinner han videre på denne problematikken.
– Biggles er den tapre flyverhelten som omtrent alene vinner verdenskrigen, men som snart erfarer at det kan være vanskelig nok å overleve også i hverdagen som melder seg etterpå. Det er et problem som beskriver situasjonen for mange menn, meg inklusive.
Vi kan bruke mye energi og flid i å vinne de store slagene ute, men likevel være fortapt straks vi må forholde oss til emosjonelle og praktiske problem i hverdagslivet. Den store utfordringen etter at krigen ute er vunnet, er derfor å klare å legge den bak seg. Å bli moden, innse at krigen er over og at det er på tide å rette blikket framover i stedet, hevder Paus som forklarer kjønnskampen med en skapelsesteori som bare delvis stemmer overens med Darwins’.
– At så mange forhold mellom kvinne og mann kantrer, skyldes at vi stammer fra to forskjellige dyrearter. Mannen fra apen og kvinnen fra kua. To dyrearter med forskjellige egenskaper. Apen er nysgjerrig, slu og smart, mens den drøvtyggende kua bak sitt sørgmodige vesen skjuler en imponerende fordøyelsesevne. Og stilt overfor den er mannen sjanseløs, sier Paus før plateselskapet rullet fram en svær marsipanbløtkake – selvfølgelig formet som en ku – og overrakte bursdagsbarnet en myk koseape i gave.
Av Leif Gjerstad
(intervju opprinnelig publisert i NTB fevbruar 1992)
