Alle synes enig om at «Brenn siste brevet» er Erlend Ropstads beste album så langt. De fleste synes like enig om at det fort kan bli årets beste norske plate. I kveld spiller 44-åringen på Rockefeller.
Det er galt å si at Erlend Ropstad er en «late bloomer». Det er tross alt 13 år siden han platedebuterte, og «Brenn siste brevet» er hans sjuende langspillplate totalt. Dessuten har de fire siste (før årets) utgivelse alle blitt nominert til Spellemannprisen, så han kan jo ikke akkurat sies å ha gått under radaren til musikk-Norge.
Likevel så har det skjedd noe etter at han i 2017 ga ut albumet «Alt som har hendt». Det virker som om alle godordene som underveis er blitt akkumulert endelig har begynt å nedfelle seg i folks bevissthet. Og «Brenn siste brevet» kan fort vise seg å bli plata som fjerner den siste tvil om hans status der ute.
Unison hyllest
Så er det da også sjelden et album blir så unisont hyllet av anmeldere i ulike medier landet rundt som «Brenn siste brevet» er blitt. Og det har Ropstad fått til uten egentlig å gjøre noe voldsomt nytt siden sist. Hans utvikling fra å være engelskspråklig visesanger på de første platene til dagens fullblodsrocker i norsk språkdrakt har heller fått ta den tid som har trengts.
Ropstad har skyndet seg langsomt til der han befinner seg i dag. Og veien dit handler mest om å foredle et uttrykk i skjæringspunktet singer/songwriter og skranglete rock, i et stemningslandskap som plasserer ham nærmere Thåströms industrielle klanger enn noen andre norske artister vi kan komme på.
Og det handler selvsagt om en dynamikk hvor kraftfullt energiske rockere står side om side med litt mer dvelende ettertenksomhet, og der de lyriske observasjonene byr både på det intenst desperate og det romantisk lengtende. Dette er to sider som bor i alle mennesker, men der balansen og måten de kommer til uttrykk på selvsagt kan variere. Det er sjelden noen klarer å synliggjøre dette spennet på en så enestående måte som Erlend Ropstad gjør på «Brenn siste brevet».
Solid støtte fra De Rotløse
Selv om Ropstad utvilsomt er hovedpersonen i sin egen fortelling, har han hatt god støtte på plata av bandet sitt, De Rotløse. Ikke minst har svenske Mattias Hellbergs (Hederos & Hellberg, Håkan Hellström) gitarer sørget for at flere av Ropstads låter har fått mye av den industrielle råskapen som de kan trenge.
De Rotløse er også med Ropstad på turnéen som innledes på Rockefeller i kveld. En turné som foreløpig teller 12 konserter på sin ferd til sluttstasjon i Nord Odal 13. april. Men som med alt det som skjer rundt Erlend Ropstad for tida ganske sikkert vil plusses på med både konserter og festivaler i månedene som kommer.
Av Leif Gjerstad
Se også video:
