(intervju opprinnelig publisert 2009)
Oslo: – Javier Falcón har det mye bedre i dag enn da jeg første gang traff ham. Nå kan jeg forlate ham med god samvittighet, sier Robert Wilson.
Helt siden han i 2002 erobret norske boklesere med krimromanen «Et lite mord i Lisboa» har Robert Wilson vært en trofast gjenganger på norske bestselgerlister. Etter Lisboa-suksessen er det blitt tre Sevilla-bøker med drapsetterforskeren Javier Falcón i hovedrollen, og i passe tid før påske foreligger nå den fjerde, «Blodets bånd». Men det blir også den siste med Falcón, skal vi tro den 51-årige briten.
– Allerede før «Den blinde mannen i Sevilla» hadde jeg bestemt meg for at det skulle bli fire bøker med Falcón som min etterforskerhelt. Jeg ville følge hans utvikling fra å være et desperat menneske på avgrunnens kant til å bli et helt menneske. Det har gått gradvis bedre for ham i hver bok, og i «Blodets bånd» kan han endelig friskmeldes, forklarer Robert Wilson om sin avskjed til Javier Falcón.
Men selv om han omtaler bruddet som endelig, har han samtidig gardert seg med et lite forbehold.
– Jeg har fulgt forfatterrådet om å aldri drepe sine helter, og lar Falcón forlate boka i live. Det kan jo være at du har lyst til å oppsøke gamle venner igjen, på et seinere tidspunkt!
Traficking, narkotika, utpressing
I ”Blodets bånd” (som er Wilsons tiende tittel på norsk) får Javier Falcón beskjed om en bilulykke utenfor Sevilla. En av de omkomne er en russisk gangster, med åtte millioner euro i kontanter og mystiske CDer i bagasjen. Det blir starten på en oppnøsting av russiske mafiabander med traficking, narkotika og utpressing som spesialområder, og med mange lik langs veien fram mot en oppklaring.
– Spania ligger på en tvilsom Europa-topp som storforbrukere av dop og prostituerte. Samtidig har det inntil nylig vært en byggeboom i landet, hvor byggeprosjekter er blitt brukt til hvitevasking av penger tjent på kriminalitet. Og ikke minst hvor korrupte eller sex- og dop-kompromitterte maktpersoner mer eller mindre frivillig fungerer som døråpnere for mafiaen. Det er et scenario som passer utmerket til en krimroman, mener Robert Wilson.
Terrorisme og politisk fanatisme
Egentlig hadde Wilson dette plottet klart allerede etter den andre Sevilla-krimen «De forsvunne hendene» (2005), men togbombene i Madrid året før fikk Wilson til å tenke om. Terrorisme framsto som mer aktuelt, og med sin mauriske bakgrunn og mange marokkanske innvandrere følte Wilson at vakre Sevilla passet som en utmerket ramme for en thriller om terrorisme og politisk fanatisme.
Det førte til «De skjulte morderne», som indirekte lever videre også i «Blodets bånd». For da gangsterdrapet finner sted i åpninga på sistnevnte er Falcón egentlig opptatt med å finne ut hvem som plasserte bombene i Sevilla. Og etter hvert som etterforskningen på begge fronter skrider fram, og sønnen til Javiers kjæreste i tillegg blir kidnappet, åpnes mulighetene for forbindelseslinjer mellom russisk mafia, toppolitikere og islamistiske terrorgrupper. Eller kanskje er det bare tilsynelatende?
– Verden er ikke alltid så enkel, og for spenningens skyld er det greit å skape litt forvirring i leserens hode om hvor det egentlige problemet ligger, smiler Robert Wilson hemmelighetsfullt.
Interessert i historie og politikk
Handlingen i Wilsons bøker utspiller seg gjerne mot et bakteppe med klare referanser til historiske, politiske og sosiale begivenheter. Ifølge forfatteren skyldes dette at han hadde lite historie på skolen.
– Men jeg har alltid vært interessert både i historie og politikk, og all den historiske researchen til mine bøker har derfor fungert som en slags voksenopplæring. Jeg har tatt igjen det jeg gikk glipp av som ung, hevder Wilson, som sammen med kona bor på en liten gård i den portugisiske provinsen Alentejo, nær grensen til Spania.
Vurderer England
Det har han gjort siden tidlig 90-tall, men selv om paret ikke har noen planer om å forlate Portugal, vurderer Wilson – i litterær forstand – å flytte «hjem» til England i sitt neste prosjekt. Noe han forklarer med Javier Falcóns snartur til London for å møte britiske agenter, i «Blodets bånd».
– Kommunikasjon mellom mennesker varierer fra land til land, og for meg var det interessant å kunne skrive uten å tenke så mye på den kulturelle sammenhengen samtalen er plassert i, slik jeg må gjøre med handling fra andre land, sier Wilson og antyder ”finanskrisen” som mulig stikkord til neste bok.
– Vi lever i en tid med store forandringer og dramatiske begivenheter. At det er mye snusk bak finanskrisens kulisser vet vi allerede, så det kan jo være gøy å avlegge det miljøet et besøk!
Av Leif Gjerstad
(intervjuet ble opprinnelig publisert mars 2009 i Adresseavisen)
