(intervju opprinnelig publisert 1997)
London: Blur tapte den konstruerte krigen om britpop-tronen til rivalene i Oasis. Men det er ikke derfor de på albumet «Blur» flykter fra det de skapte på forgjengeren «The Great Escape».
– Vi startet som en slags reaksjon på all den amerikanske grønsjen som flommet over oss for noen år siden. Vi ønsket å skape et britisk alternativ, og rendyrket den britiske poptradisjonen i vår musikk. Det ga positive resultater, både i kreativ og kommersiell forstand. Men det viktigste i musikk er å komme seg videre og ikke stagnere, forteller bandet til NTB.
Og det har de til de grader gjort på sitt femte og rykende ferske album «Blur». Her har de fjernet seg fra sin sofistikerte og smarte britpop, og i stedet kjørt fram skeive gitarer, skurrende lyd og andre element – som sammen vitner om at Blurs britiske alternativ til en viss grad har måttet vike for amerikanske inspirasjonskilder.
Blur-sjef Damon Albarn har selv innrømmet å ha blitt påvirket av amerikanske artister som Beck, Sonic Youth og Pavement forut for innspillingen av «Blur».
– Da vi dro i gang britpopen var det behov for noe som ikke var grønsj. Men vi hadde ikke noe ønske om å være med på å skape en nostalgisk bølge, slik som britpopen har utviklet seg. De fleste av dagens band skuer så mye bakover at de har glemt å se framover. Det er til å bli kvalm av, utbryter Damon når han skal forklare bandets nye kurs.
Suksess med bismak
Men det er selvsagt ikke bare «kvalmen» med britisk nostalgi som har fått Blur til å slå inn på helt nye veier.
Forholdet mellom Damon og de tre andre Blur’erne – gitarist Graham Coxon, bassist Alex James og trommis Dave Rowntree – ble under siste turné så anstrengt at da Damon og Graham etter turneslutt i fjor ønsket å si noe til hverandre, gjorde de det helst skriftlig.
– Vi har jobbet sammen i ni år, men var likevel ikke mentalt forberedt på all viraken. Vi taklet ikke medgangen og selv ble jeg deprimert og lut lei hele greia, innrømmer Damon åpenhjertig og tilføyer:
– Da vi spilte inn «Blur» befant vi oss som personer derfor på et helt annet plan enn da vi lagde «Parklife», «Modern Life Is Rubbish» og «The Great Escape». Og det ville jo vært merkelig om ikke dette hadde gitt utslag også musikalsk.
Heia Island!
En konsekvens av denne forandringen i Damon Albarns liv er at han også delvis har vendt ryggen til London. Riktignok bor han der fortsatt, visstnok fordi hans kjæreste Justine Frischman i Elastica ønsker det, men han har også kjøpt seg hus i Reykjavik – hvor også deler av «Blur» ble innspilt.
– Jeg har forsynt meg med min del og vel så det av storbyens natteliv. Nå foretrekker jeg roen man får ute på landet. Å bare vandre rundt og la tankene fly. Og slik er Island perfekt. Selv midt i Reykjavik føler du nærheten til naturen, og byen er så liten at du slipper storbymaset, avslutter Damon Albarn.
Av Leif Gjerstad
(intervju opprinnelig publisert i NTB februar 1997)
Les også: Minner fra britpop-tida
