Boka var knapt ute før VGs anmelder trillet terningen til seks og skrev «Suger leseren inn! «Et jentebarn» er en imponerende debut fra et stort forfattertalent». Møt Martin her!
Aktuell med romanen «Et jentebarn» på Aschehoug forlag
Kort om deg selv?
– Jeg vokste opp i Nannestad, før jeg flyttet til Trondheim og studerte i fire år. Nå tar jeg master i historie ved universitetet i Edinburgh. Jeg har ingen planer om å bli historiker, men kan forhåpentligvis ta læringen med meg inn i skrivingen. Har ellers blitt omtalt som en litt nevrotisk men ganske habil fluefisker. Jeg fisker likevel så sjeldent at det er umulig for noen å motsi meg.
Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Det er vanskelig å peke på noe «A-ha» øyeblikk, det har tatt så lang tid å debutere litterært at man sitter igjen med følelsen av å alltid ha villet bli forfatter. Det er så klart helt feil. Jeg hatet å lese ganske lenge, og var egentlig mest fornøyd med å se tv-serier. Jeg husker likevel en forferdelig juleferie i ungdomstiden da internettet ikke funket og jeg ikke fikk sett noe som helst. Jeg plukket ikke opp en bok da heller, men jeg skrev om slutten på den siste tv-serien jeg fikk sett. Så kanskje da? Jeg trodde i hvert fall jeg kunne gjøre en bedre jobb enn manusforfatterne til Merlin på BBC.
Om jeg regner bakover har jeg faktisk aktivt skrevet med mål om å bli forfatter i ti år. Det er ganske lenge, nærmest halve livet, faktisk, så jeg er veldig takknemlig for at noen endelig sa ja.
Hva handler boka di om?
– Den handler om en guttunge som reiser fra gården og endelig får seg kompiser. For han er det faktisk verdt det at han også må ut i krig. Året er 1814, og svenskene venter ved grensen. Også handler boka om to foreldre som må leve med at sønnen deres kan dø, og den synden de utførte for å holde ham i live. Det tas noen ganske skjebnesvangre valg i romanen, men den handler kanskje mest om hvordan det er å leve med de valgene. Det finnes valg man ikke kan reversere. Kan man da tillate seg å angre?
Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?
– Jeg tror året 1814 hadde hatt godt av en ny PR-strategi. Når man vokser opp i det norske skolesystemet er det veldig mye fokus på grunnlovsarbeidet. Misforstå meg rett, grunnloven er viktig, den, men den er også ganske kjedelig når man er tolv. Den følelsen tror jeg blir sittende igjen når man blir eldre.
Men året rommer så mye mer! Landet gis bort, bryter løs, går til krig, gir opp krig, blir del av Sverige, og det er nok første gang flere av landets borgere kjenner på en slags norskhet. Jeg leste om 1814 da jeg studerte historie i Trondheim, og har hatt lyst til å skrive roman om det helt siden da. Her er den, selv om selve stormannsspillet er noen hakk over hodene til mine karakterer.
Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?
– Det har vært veldig enkelt å tillegge seg vanen å gå på pub i Edinburgh, som kanskje er grunnen til at jeg fant meg så godt til rette her med en gang. Ellers: løping, fluefiske, kaffe, film. Jeg liker å tro at jeg har ganske allsidige interesser, men faktum er at jeg hovedsakelig bruker tiden min på å lese. Jeg leser i hvert fall mye mer enn jeg skriver.
Av Leif Gjerstad
