Etter en kritikerrost sakprosabok sammen med søsteren Hilde fikk Ylva Østby blod på tann. Nå debuterer 40-åringen skjønnlitterært med «Passasjerhistorier», og gjør det ifølge Klassekampen med en så «utsøkt bruk av litterære virkemidler» at hun spås en skjønnlitterær framtid.
Aktuell med novellesamlingen «Passasjerhistorier» på CappelenDamm
1. Kort om deg selv?
– Jeg er utdannet psykolog, og har videreutdanning som klinisk nevropsykolog. Jeg har jobbet mye med mennesker med epilepsi, som noen ganger strever med tilleggsvansker i form av hukommelsesproblemer. Jeg har også en doktorgrad fra Universitetet i Oslo, om hjerneutvikling og hukommelse, og har skrevet sakprosa-boka «Å dykke etter sjøhester – en bok om hukommelse», sammen med søsteren min, Hilde Østby. For tiden jobber jeg ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo.
2. Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– For bare noen få år siden. Jeg drømte aldri om å bli skjønnlitterær forfatter. Derimot drømte jeg om å bli tegneserieskaper! Jeg tegnet 18 sider av en slags tegneserieroman, før jeg ga opp. Da var jeg i begynnelsen av tjueårene. Og så kom doktorgrad og forskning og tok all oppmerksomheten, inntil en gnist ble tent, antakelig som følge av skrivegleden som oppsto da jeg skrev sakprosa sammen med Hilde.
3. Hva handler boka di om?
– Novellene handler om folk som reiser med tog, buss, cruisebåt, fly, scooter, og så videre. En av novellene handler om en kvinne som blir helt overveldet av minner fra da hun var ung forsker på utveksling i Japan, og fikk seg kjæreste der. 20 år senere treffer hun en mann som ligner mistenkelig på ham, og de setter seg etterhvert på et fly til Japan.
I en annen novelle sitter Erika i passasjersetet når hun og mannen kjører sørover til en visning på en hytte ved sjøen, hvor Erika tilbragte somrene sammen med bestevenninnen Maja. Novellen starter med et sterkt minne fra den gang Maja kastet en bøtte med brennmaneter over henne fra moloen. Det blir starten på en slags identitetsjakt gjennom minnene fra fortiden. En annen novelle handler om nåtid, om hvordan øyeblikkene kan utspille seg på samme sted, atskilt av mange år, uten at man er bevisst hvilke minner som farger nåtiden.
4. Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?
– Jeg reiste en del i forbindelse med den forrige boka, både innenlands og utenlands, og på konferanser, og det var på en slik togtur det begynte. Da passasjertemaet begynte å gjøre seg synlig, så jeg nok litt ekstra etter det i livet rundt meg, og lot idéene knyttet til dette få litt ekstra plass. Men novellene har kommet fra hvor som helst, egentlig, på løpeturer, i badekaret, på bussen, eller på en flyplass. Den faglige bakgrunnen min har så klart også inspirert mange av novellene.
5. Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?
– Sitte under et tre og lese bøker. Jeg har også en drøm om å komme i gang med å spille bratsj igjen, det er noe som tidligere har betydd veldig mye for meg, og som jeg ser frem til å bruke mer tid på igjen senere.
Av Leif Gjerstad
