Nordmenn har alltid vært åpne for svenske artister. Derfor er det litt merkelig at Broder Daniel, det myteomspunne bandet som fostret Håkan Hellström, aldri fikk særlig suksess i Norge. Og derfor er det kanskje heller ikke så mange som er nysgjerrige på sjefsbroderen Henrik Berggrens første soloalbum «Wolf’s Heart». Synd for dem.
Ok, jeg hører innvendingene om Broder Daniel og «Fucking Åmål». For etter at Lukas Moodysson brukte tre låter fra bandets tredje album «Broder Daniel Forever» i sin suksessfilm fikk gjengen fra Göteborg litt oppmerksomhet også i Norge. Men aldri nok til å komme seg inn på VG-lista og aldri nok til at andre enn innsiderne kunne nikke gjenkjennende til Broder Daniel og musikken deres.
Og det er synd, for indie-miksen av romantisk lengsel, ungdommelig usikkerhet, rølp og catchy melodier gjorde Broder Daniel til et av de mest spennende og sjarmerende bandene i Sverige under 1990-tallet og fram til de sa takk for seg i 2008. Det gjorde de for øvrig med en grandios konsert på Way Out West-festivalen i hjembyen Göteborg, der Berggren i avslutningslåten «No Time For Us» messet og gjentok tittelstrofen gjentatte ganger. Mens mange i det store publikumshavet gråt åpenlyst i sitt farvel til yndlingsbandet.
Mytene lever
Allerede mens de herjet som verst var Broder Daniel et mytenes band, som rastløse og selvdestruktive romantikere som dyrket outsiderrollen og tåkela sin egen verden med alkohol og dop, mens de knuste hotellrom på sin kaotiske ferd gjennom Sverige. Det er kanskje ikke helt tilfeldig at de aldri tjente så mye penger på sin musikk som populariteten burde tilsi.
Også etter at Broder Daniel gikk over i historien har historiene om bandet fortsatt å vandre. Ofte om bandet som kollektiv enhet, fra tid til annen om popikonet Håkan Hellström (som riktignok bare var med noen år i to ulike perioder) som i dag har lagt hele Skandinavia for sine føtter og så seint som i fjor spilte for rekordmange 145.000 på to Ullevi-konserter. Og vel også litt om Anders Göthberg som dessverre avsluttet sitt eget liv i 2008, få måneder før Broder Daniels avskjedskonsert på Way Out West.
Helt taus
Men faktisk ikke så mye som man kunne forvente om Broder Daniels frontfigur og karismatiske låtskriver og vokalist Henrik Berggren. Så har han da heller omtrent ikke gitt lyd fra seg etter at gutta gikk hvert til sitt. Sist gang han sto på en scene var i 2012, og noen plate med ham er det heller ikke blitt. Ikke før nå, når han 14 år etter Broder Daniels siste album «Cruel Town» endelig gir ut eget.
Og, bare så det er sagt, «Wolf’s Heart» inneholder mange av de elementene vi kjenner fra og liker så godt med Broder Daniel, men med (ikke så uventet) et litt mer modent blikk på livet. Muligens også litt mer optimistisk? I hvert fall et gjenhør som garantert vil glede gamle fans og bør skaffe ham nye!
Trøtthetssyndrom
Selv om «Wolf’s Heart» framstår som et svært vellykket comeback for Berggren, hevder han selv at han lenge ikke trodde det ville komme noe mer fra den kanten. Og kanskje er det mer enn bare kokketering om «vanskelige album», som det ikke er helt uvanlig å høre artister snakke om. I et intervju med Dagens Nyheter forteller nemlig Berggren at han i fem år har vært rammet av trøtthetssyndromet CFS, og hvor bare det å tenke låtskriving har gjort ham utmattet.
– Ingenting fungerte. Jeg har fått gi opp alt, sier Henrik Berggren til Dagens Nyheter, og sammenfatter situasjonen etter at han ble syk som at han «har havnet utenfor livet».
Men heldigvis altså ikke mer utenfor enn at han etter mye om og men endelig har klart å få sammen et helt album og til sommeren til og med drister seg til en liten turné, med seks konserter i løpet av tre måneder.
Av Leif Gjerstad
PS! SVT-programmet Kobra viste i april en halvtimes dokumentar om og med Henrik Berggren. Veldig severdig. Lenken til programmet finner du her: Kobra – Andra sidan, Henrik Berggren
Hør også:
Se også: Broder Daniel «Shoreline«:
