Etter noen år i garasjen er Buicken hentet fram igjen og klar for norske veier. På passasjersetet mellom Lars Saabye Christensen og Tom Stalsberg ligger det ferske albumet «Priser veiene».
Det er Buickens første utgivelse siden diktsamlingen «Min Buick er lastet med» i 2012, to år etter at de debuterte med «Buicken står her fremdeles». Men selv om den første diktsamlingen ble ledsaget av en lydbok med musikk innimellom, er det først med årets utgivelse de slipper et «ordentlig» album.
Uansett følger «Priser veiene» det konseptet mange konsertgjengere har stiftet bekjentskap med de siste årene, der Lars Saabye Christensen og Tom Stalsberg framfører dikt som tonelegges av et lag kremmusikere.
– For meg som forfatter er det både viktig og moro å være ute blant folk. Det er mye mer glede knyttet til det å lese poesi for publikum enn det å bare gi ut en diktsamling, og det er et paradoks at mens nesten ingen kjøper diktsamlinger, blir det fort fulle hus når poeter leser sine dikt fra en scene, kommenterer Saabye Christensen.
350 konserter
Spille ute gjør Buicken rett som det er. I årenes løp anslår Tom Stalsberg at det er blitt rundt 350 konserter og arenaene de opptrer på er like gjerne biblioteker som kantiner, kulturhus, puber og jazzfestivaler.
– Folk ringer og spør om vi kan komme og spille. Og kan vi så svarer vi ja, er Tom Stalsbergs enkle forklaring på stedene Buicken stopper. Onsdag denne uka er det Kulturhuset i Oslo som gjelder, når Buicken-gjengen selv trommer sammen til det de omtaler som releasekonsert for «Priser veiene».
Med seg på scenen vil de ha Amund Maarud, Knut Reiersrud og Mathias Eick. Det er de tre som i dag utgjør Buicken-musikernes indre kjerne, supplert av Geir Sundstøl og Ola Kvernberg.
Priviligerte ordkunstnere
Gjengen som backer de to forfatterpoetene utgjør noen av Norges fremste og mest respekterte musikere, og verken Saabye Christensen eller Stalsberg nøler med å fortelle hvor priviligerte og takknemlige de føler seg for å kunne få jobbe sammen med disse.
– De kan jo få spille med hvem som helst, og de kan spille hva som helst. Jeg kan si at jeg ønsker noe som høres som spindelvev eller barnåler for å fargelegge stemningen på et dikt, og straks tryller de fram akkurat det på sine instrumenter. Utrolig!
Fastslår Saabye Christensen mens Stalsberg tror «frihet» kan være et stikkord til hvorfor så gode musikere gidder å jobbe sammen med «to eldre herrer som bare står og mumler».
– Dette er et overskuddsprosjekt som vi tar på fullt alvor. Det er ikke noe noen av oss må gjøre for å overleve, og musikerne får frie hender til å tonesette våre dikt slik de synes passer.
– Dessuten tror jeg nok at Buicken åpner noen nye rom for musikerne der de kan trives. Og i et prosjekt som dette er det veldig viktig å ha det hyggelig sammen. Og det har vi, tilføyer Saabye Christensen.
Reportasjetur til USA
Buickens ferd på støvete veier startet da Dagblad-journalist Tom Stalsberg og fotograf Lars Eivind Bones i 2008 tok med Lars Saabye Christensen på reportasjetur til USA, for å gå i fotsporene til Tom Waits – som ifølge myten ble født i baksetet på en Buick.
– Vi kjente til hverandre før det, men kjent med hverandre ble vi først på den turen. Og en ting avføder gjerne noe nytt, og for oss utviklet det seg til Buicken, forklarer Saabye Christensen.
Resultatet ble altså to diktsamlinger i 2010 og 2012, med diverse opptredener sammen med musikere rundt om i landet i årene siden. Men ikke noen ny utgivelse før «Priser veiene», i 2018?
– Det har vel litt å gjøre med at dette ikke er noe vi må, samtidig som både vi og musikerne har hatt nok å henge fingrene i uansett. Men det er en stund siden vi ble enige om at vi ønsket å lage et album med Buicken, det har bare tatt litt tid.
Travelt
Kanskje ikke så overraskende med tanke på at Saabye Christensen siden forrige runde med Buicken har gitt ut tre romaner, en novellesamling og to diktsamlinger. Mens tredje bind av hans romantrilogi «Byens spor» er ferdigskrevet og bare venter på utgivelse i august neste år.
Dessuten deltok han på Ketil Bjørnstads prosjekt «A suite of poems», som med Anneli Drecker på laget ble sjøsatt sist vinter. Mens Stalsberg på sin side har gitt ut bok sammen med Ingvar Ambjørnsen, «Leilighetsdikt for hjemløse», og vært på turné med ham. Foruten at han selvsagt fortsatt har fulltidsstilling som kulturjournalist i Dagbladet.
I tillegg kommer at Lars Saabye Christensen for noen år siden fikk kreft, mens Tom Stalsberg i fjor fikk et hjerteinfarkt.
Tekst og musikk en enhet
Av de elleve kuttene på «Priser veiene» står de likt fordelt som opphavsmenn med fem hver, mens den ellevte er kreditert begge to.
– Vi leser selvsagt hverandres tekster og kan gi råd, men bare unntaksvis skriver vi sammen, forteller Saabye Christensen som betrakter opplesingen som en del av det musikalske uttrykket.
– Valget av musikere setter sitt preg på låtene, og med Amund Maarud i en sentral rolle blir grunntonen ikke uventet blues. Men vi har ikke ønsket å låse oss til det, og musikernes frihet og lekne holdning sikrer at «Priser veiene» blir variert og får mange ulike uttrykk.
Road trip
Både Stalsberg og Saabye Christensen håper tekstene kan ta lytteren med på en slags «road trip», der stemninger ledsages av bilder. Også der handlingen måtte være stedfast, som i Saabye Christensens novelletekst «Junkie», der byens spor peker klart i retning Majorstua.
– Jeg er opptatt av steder i det jeg skriver. En tekst må kunne fortøyes til en eller annen virkelighet, et sted en gate et hus eller noe annet alle kan være enige om. Det gjelder enten jeg skriver romaner, noveller eller poesi, og slik sett er Buicken nært knyttet til mitt forfatterskap.
Av Leif Gjerstad
Les også: Saabye Christensen på sitt beste
Les også: Lars Saabye Christensen utforsker byens spor (intervju fra 2017)
Les også: Tolv hotellinspirerte sanger
