Når Kent spiller «Den sista sången» i Oslo Spektrum i kveld, er det også «den sista gången» i Norge. Et av Skandinavias største band går over i historien, med endelig punktum i Stockholm 17. desember.
Avskjedsturnéen som startet i Linköping 23. september teller totalt 28 konserter, hvorav fem i Norge. Mens svenske anmeldere var gjennomgående svært positive etter turnépremieren, har rapportene fra bandets norske opptredener sprikt overaskende mye.
Avisa Nordland konkluderte etter Bodø-gigen for et par uker siden at «Kent tok avskjed med en fantastisk konsert», og Stavanger Aftenblad fulgte opp med å skrive at konserten i Siddis-byen var en «Finfin dødsfest for Kent». På den annen side slaktet Adresseavisens anmelder Trondheims-besøket med tittelen «Tre kronor på kvart stang», mens Aftenposten mente «Dette holder ikke» om lørdagens Kent-forestilling i Oslo Spektrum.
Størst – og en gang også best?
For de som har billett til den nesten utsolgte ekstrakonserten i Oslo Spektrum i kveld, får vi håpe at det er karakteristikkene fra Bodø og Stavanger som passer best på bandets siste konsert i Norge.
Sikkert er uansett at når de setter endelig punktum er det som et av Skandinavias aller største band noensinne. Så får det være at de som mener at Kent også er det «beste bandet» nok er blitt færre i antall det siste tiåret. Kanskje var Eskilstuna-gjengens største suksessalbum «Vapen & Ammunition» i 2002 også deres aller fineste øyeblikk?
Velregissert farvel
Da beskjeden om at de gir seg kom i mars i år, var det på en typisk og velregissert Kent-måte. Den kryptiske og symbolmettete videoen som fortalte om avskjeden, bygget opp under imaget av Joakim Berg & Co som litt private, litt fjerne og gjerne litt mystiske – men alltid på hugget og alltid med kontroll.
Derfor føltes det ganske naturlig at bandet legger opp nå, spesielt etter at vårens album «Då som nu för alltid» viste et band som virket mer livstrøtte enn bare melankolsk mørke. De går på tomgang, hvor smarte konstruksjoner ikke helt kan skjule idétørken. De synes ganske enkelt å være et godt stykke unna tidligere bravader der de mesterlig skildret skyggesider og forfall i samfunnet, med en tvetydighet hvor mørket kom forkledd som funklende popperler.
Siste sang for siste gang
Uten å ta stilling til om deres livstrøtte holdning og idétørke er reell eller ei, er det forståelig om de opplever at nye utfordringer er mangelvare. De har tross alt gått hele veien, fra små klubbkonserter til utsolgte stadionshow. Fra en albumdebut («Kent», 1995) som ikke så mange fikk med seg til plateslipp som er blitt megastore begivenheter.
Underveis har de i tillegg vunnet flere svenske Grammis enn noen andre rockeband, foruten at de til og med har sin egen vin («Kent Edizione»). For en gammel kompisgjeng som synes å foretrekke det rolige familielivet langt unna catwalks og røde løpere kan sannheten derfor være så enkel som at livet i Kent ikke lenger bød på noen fristende utfordringer. De kunne sikkert fortsatt på album-turné-tredemøllen noen runder og år til, men uten å komme noe lenger.
«Det här är slutet för att de bästa av alla gårdagens och morgondagens fester har ett avsked i seg», skriver Kent på sin nettside. Og så typisk, typisk Kent velger de da også å avslutte alle sine konserter på avskjedsturnéen med sangen «Den sista sången».
Av Leif Gjerstad
Les også: Kent: Et velregissert farvel
Les også: Kent og kjedsomhetens våpen (arkivintervju fra 2002)
Se også: Kent «Den sista sången» (live fra Scandinavium, Göteborg 01.10.2016)
