(intervju opprinnelig publisert i 2008)
Oslo: – Som verdensmakt er USA i ferd med å kollapse. Landet har mistet både nødvendig kraft og tillit, og det er derfor på tide at Europa finner sin egen kurs og står på sine egne bein, mener Geert Mak.
Den hollandske forfatteren og journalisten mener feilgrepene i USA det siste tiåret er så store at det skal svært mye til for at landet skal gjenvinne sin tidligere posisjon. Spesielt ettersom det økonomiske tyngdepunktet i samme tidsrom har forflyttet seg østover.
– USA var en stabiliserende faktor for Europa i det forrige århundret. Landet kom til vår unnsetning i to verdenskriger. Nå fungerer USA mer som en destabiliserende kraft, oppgir Mak som grunn til sitt syn om at Europa nå må utvikle sin egen, felles politikk for internasjonale forhold.
Felles identitet?
Men har de europeiske landene så mye til felles at det er mulig å snakke om en felles europeisk identitet? Det spørsmålet stilte Geert Mak seg, og la i 1999 ut på en ett år lang reise på kryss og tvers av Europa for å lære mer om Europas historie i det 20. århundre. Resultatet er blitt den 740 sider tykke boka «Europa – en reise gjennom det 20. århundret». En bok som tar leseren med fra de to verdenskrigene og borgerkrigen i Spania fram til murens fall og Balkan-krigen.
– Det forrige århundre var trolig Europas verste gjennom tidene, med voldsomme kriger og politiske konflikter gjennom store deler av 1900-tallet. Men alle begivenhetene gjorde det også til et veldig interessant århundre, og da det nærmet seg sin slutt, ønsket jeg derfor å ta pulsen på vår verdensdel, sier Mak.
Skrev på toget
Støttet av sin arbeidsgiver, den hollandske avisen NRC Handelsblad, tok han med seg laptop og mobil og fartet rundt hele kontinentet og leverte daglig en sak til avisen gjennom hele 1999.
– Jeg brukte toget som arbeidsplass. Der skrev jeg om det stedet jeg nettopp hadde vært og gjorde avtaler for neste sted jeg skulle til. Jeg var spent på forhånd hvordan dette skulle gå, men det største problemet var egentlig å redigere stoffet ned til de 225 ordene avisen ønsket daglig, smiler Geert Mak.
Et spørsmål Mak på forhånd stilte seg, var hvorvidt Europa hadde en felles identitet. I dag fastslår han at europeere nok opplever den europeiske identiteten som aller sterkest når de befinner seg i andre verdensdeler. Og at konstruksjonen Europa på mange måter er et stort paradoks.
– Det som binder oss sammen, er faktisk det samme som skiller oss fra hverandre. Vi er et kontinent med små avstander mellom ulike land med ulike språk, ulik mat og ulike kulturer. Det har skapt en voldsom dynamikk, men også gitt oss brutale kriger, uttaler Mak.
– EU stabiliserer
Med hensyn til krig er han optimistisk, og tror Europa har lært av det forrige århundrets feilgrep. Han peker på at EU, med sine tette økonomiske og politiske bånd, fungerer som en stabiliserende faktor.
– EU er en god tanke, men den overnasjonale, politiske detaljstyringen de siste par tiårene har underminert organisasjonen. Det er et system i ubalanse, og Europa ville stått sterkere hvis man fokuserte mer på en felles utenrikspolitikk og mindre på agurklengder og liknende, sier Mak, som i løpet av sitt reiseår besøkte mer enn 25 land. Noen av dem flere ganger, og aller mest Tyskland.
Norge uviktig
– Fordi Tyskland i historisk forstand var det viktigste landet i det 20. århundret, forklarer Geert Mak. Og beklager at han aldri besøkte Norge, fordi «ett år er for lite til å nå over alt». – I et historisk hundreårsperspektiv har Norge ikke vært viktig. Men i 2005 var jeg i Norge sammen med kona, og i Trondheim traff vi en nordmann som hadde studert i Belgia. Den kvelden lærte jeg mye om Norge, og under resten av turen observerte jeg mye som var veldig interessant, sier Mak og forteller at han blant annet ble overrasket over den sterke patriotismen som råder i Norge. – Under 100 års-jubileet for unionsoppløsningen opplevde jeg at politikere langt på venstresida iførte seg bunad, samtidig som jeg så pønkere sprette opp og synge nasjonalsangen. Noe slikt kunne aldri ha skjedd i mitt hjemland, ler Geert Mak.
Leif Gjerstad
(intervju opprinnelig publisert i Adresseavisen oktober 2008)
