Oslo: 20 år etter solodebuten kommer nå Hasse Farmen med sitt fjerde album, «Livet du redder kan være ditt eget». En tvetydig tittel med flere innganger, ikke helt ulikt musikken hans.
– Jeg liker tittelen, smiler Farmen fornøyd. – Den er både generell og personlig. Flukt er noe vi alle kjenner til. Vi har alle vært der, i en situasjon hvor vi må flykte fra et eller annet, på et eller annet nivå, for å komme oss videre.
Musikalsk har Hasse Farmen i hvert fall kommet et stykke videre siden debuten «Hjertet er en ensom sjåfør» i 1996. Samtidig har det gått en rød tråd gjennom platene hans, fra debuten via «Postoperativ» (2005) og «En gang i Amerika» (2012) til høstens utgivelse. Et album som kanskje rendyrker et uttrykk i sterkere grad enn tidligere, der den framstår som «naken og mørk»?
– Jeg vet ikke om jeg er helt enig at den er mørk. Joda, visst har den et nakent uttrykk, men flere av kuttene har også store og fyldige arrangement. Og der tekstene kan være mørke kan det også skjule seg håp, svarer Farmen og viser til at åpningskuttet «Fahrenheit 451» til og med kan ses på som en brennende kjærlighetssang.
Fra band til solo
Før Hasse Farmen ble soloartist, spilte han i bandene Couldn’t Happen Here og Mercury Motors. I førstnevnte spilte blant andre Stein Torleif Bjella, som også medvirket på hans solodebut. Og i Mercury Motors finner vi Jørn Christensen, som produserte førstealbumet hans.
Det ryktes at Bjella faktisk nesten også ble med på «Livet du redder kan være ditt eget», i den forstand at Farmen skrev låten «Landet» mens han var på besøk hos sin gamle venn. Han fikk også med Bjella på demoinnspillingen av den.
– Men i studio ble låten så forandret at Stein Torleifs bidrag ikke ble med, forteller Farmen.
Med til de grader er til gjengjeld Kenneth Ishak (Beezewax), som både har produsert og spiller det meste på «Livet du redder». Hasse Farmen forteller at de ikke kjente hverandre fra før, men at han hørte noe Ishak hadde gjort sammen med forfatteren Bård Torgersen på radio, og likte atmosfæren så godt at han oppsøkte Ishak på Facebook for å fortelle ham dette.
– Kenneth svarte at han lenge hadde hatt lyst til å jobbe med noe norsk, og at min musikk var innenfor det han var ute etter. Og så ble det som det ble, smiler Farmen.
Tok litt tid
Han sier seg veldig fornøyd med samarbeidet med Ishak, men innrømmer samtidig at det tok litt tid før de begynte å finne ut av det med hverandre.
– Vi hadde sikkert kommet halvveis i innspillingen før vi begynte å skjønne hverandre. Før det hadde vi noen kreative fighter, men jeg innser nå at han reddet et par låter fra den sikre død. Samtidig som jeg dro noen av de andre låtene i en annen retning enn den kanskje litt mer popete han ønsket, forteller Farmen.
Han nikker bekreftende på spørsmålet om han ville brukt Ishak om igjen, dersom det skulle bli aktuelt med en ny plate nå. Men med det tempoet Hasse Farmen har gitt ut album, fire på tyve år, er det kanskje ingen større risiko for at det kommer enda et, med det aller første.
Har låter, mangler penger
Skjønt, ifølge Farmen skyldes avstanden mellom utgivelsene ikke at han savner låter. Det er heller mangelen på penger og backing, som har skylda for det.
– I hvert fall skriver jeg mange flere låter enn det som får plass på platene, når de kommer så pass sjeldent som de gjør. Så slik sett blir albumene mine nesten en slags samleplater, kommenterer Farmen som kanskje ikke har solgt all verden av sine utgivelser, men som til gjengjeld har kunnet glede seg over mange gode kritikker. Ikke minst har tekstene hans fått mye ros. Om de som befolker «Livet du redder kan være ditt eget» sier han at de bygger på egne erfaringer uten at de er selvbiografiske.
– Jeg hadde et ønske å se om jeg kunne lage poptekster som blander politikk og kjærlighet, der man ikke automatisk identifiserer jeg-personen i teksten med han som står på scenen.
Popkulturelle referanser
I Farmens tekstunivers finner man også mange referanser til litterære og/eller popkulturelle ikoner. Blant annet dukket de to bokserne Ingmar Johansson og Floyd Paterson opp på hans forrige album, mens vi treffer både Shakespeare, Dante, Astrid Lindgren, Robinson & Fredag, Tupelo samt noen andre på hans nye plate.
– Popkulturen er jo full av referanser på kryss og tvers, og de finner sin vei inn i det jeg gjør uten at jeg tenker på det. Men jeg føler det beriker mitt univers, samtidig som det oppleves mindre ensomt når jeg har dem rundt meg, sier Farmen som også trekker inn og leker seg litt med Peter Gabriel og Woody Guthrie i et par av tekstene.
– Men bare i teksten, ikke musikken. Der er det ingen likheter, så hvilke to låter det handler om trenger vi kanskje ikke si noe om her?
Av Leif Gjerstad
