Stockholm: Ane Brun har nettopp startet sin 20-års jubileumsturné. Det kan bli en to måneders lang triumfferd.
Det meste av 2023 har for Ane Brun handlet om å markere at det i år er 20 år siden hun ga ut debutalbumet «Spending Time With Morgan» på det egne plateselskapet Balloon Ranger. Før sommeren slapp hun både coveralbumet «Portrayals» og samlealbumet «Songs 2013-2023, og for få dager siden fikk de to platene følge av «Rarities 2» med litt odde Brun-låter fra de ti siste årene. Alle selvsagt på Balloon Ranger.
Den store Ane Brun-begivenheten denne høsten er likevel den to måneder lange jubileumsturnéen gjennom åtte land, Etter starten i Helsingfors sist helg sto Stockholm for tur onsdag. Og siden det har vært hennes hjemby de siste 20 årene, ble den utsolgte konserten i ærverdige Cirkus (kapasitet 1700) en stort sett meget trivelig kveld med artist og publikum på samme lag.
Vanskelig setlist
Etter en solid åpning med nesten 20 år gamle «Balloon Ranger» og drøye ti år gamle «One» kunne Brun røpe at hun hadde slitt i flere måneder med å sette sammen låtlisten til denne turneen. På en jubielumskonsert er det jo så mange hensyn å ta, forklarte hun. Den skal tilfredsstille både hennes, bandets og publikums ønsker og lyster, samtidig som konseptet krever at den må bestå av både gammelt og nytt. Helst skal den også mikse opplagte favoritter med mer odde og utfordrende valg.
Uten å følge den kronologiske stien slavisk, ble rekkefølgen langt på vei likevel en tidsreise gjennom hennes karriere. Det var materiale fra de første platene som preget den første timen, og først halvveis i konserten (på totalt 20 låter) beveget hun seg inn i det andre tiåret, med to låter fra 2015-albumet «When I’m Free».
Tidsreisen ble også forsterket av at hun på scenens bakvegg ikke bare viste gamle hjemmevideoer av den unge Ane Brun på ferd ut i verden, men også av at musikere hun har jobbet med disse 20 årene flimret forbi på skjermen.
Flere sider
Et positivt aspekt ved alle kriterier som skal oppfylles i en slik jubileumskonsert er at det synliggjør Ane Bruns imponerende utvikling som artist gjennom disse to tiårene. Fra startens litt enkle singer/songwriter-profil med kassegitar på magen, til dagens dansende artist med komplekse arrangement og fyldig sound. Noe som også ga de seks musikerne på scenen (jevnt fordelt med tre av hvert kjønn) god anledning til å variere mellom et vart, delvis akustisk uttrykk og mer synthorienterte toneganger i et popelectronica-preget landskap.
På den annen side skaper de samme kriteriene dramaturgiske utfordringer som åpenbart ikke er så lette å takle. Det kan bli for mange hensyn å ta. Så selv om låter som «One», «Changing of the Seasons» og «To Let Myself Go» bød på et svært godt og hyggelig gjenhør med tidlig Brun, ble konsertens første snaue time likevel noe ujevn. Dynamikken i denne delen av showet haltet litt, mens stemningen i salen ble noe avventende.
Imponerende avslutning
Dette endret seg markant etterhvert som Ane Brun skrudde opp intensiteten og i større grad fokuserte på de siste årenes produksjon. Da falt bitene for alvor på plass og avslutningen med tre låter fra 2020-mesterverket «After the Great Storm» viste Ane Bruns storhet som artist. I denne seansen flettet hun også inn den nye singelen av i år, «Hand In the Fire», før hun i ekstraavdelingen premierespilte en helt ny låt, «These Waters».
Begge de nye gled fint og naturlig inn i det fyldige lydbildet som Ane Brun har dyrket de siste årene. Og selv om konserten ikke var optimal hele veien, er det helt klart et styrketegn for at 47-åringens mest spennende verk ikke ligger langt tilbake i tid, men er her og nå!
Av Leif Gjerstad
