Muligens har jeg sett/hørt henne tidligere sammen med Angel Olsen. Men det er på egen hånd H.C. McEntire ruler!
For et par, tre måneder siden spisset jeg ører da den månedlige Uncut-CDen presenterte et spor med for meg helt ukjente H.C. McEntire. Det hørtes så bra ut at jeg ville ha mer. Og det har jeg fått nå, som debutalbumet hennes «Lionheart» er gitt ut. En plate som til fulle innfrir forventningene den lille sniklytten før jul skapte.
I den tida som er gått mellom da og nå, har jeg også hatt anledning til å gjøre litt research på denne amerikanske kvinnen. Og fullt så ubeskrevet blad som jeg trodde hun var er hun ikke. Foruten å jobbe med Angel Olsen har 36-åringen også frontet indie-rootsbandet Mount Mariah og gitt ut tre album med dem. Men med «Lionheart» tar hun nå skrittet fullt ut på egen hånd.
Og det gjør hun ved å konfrontere og gå nærmere sine egne røtter, med et knippe låter som rommer ettertenksom gospelcountry, uptempo Nashville-countryrockere og velklingende americana. Alt med en uttrykksfull stemme som vitner om at hun med «Lionheart» ønsket å åpne seg for lytterne i større grad enn hun kanskje har hatt anledning til å gjøre i bandsammenheng.
Fra bibelbeltet
Men hvem er så denne H.C. McEntire? Den enkle historien er at hun vokste opp på landet i North Carolina, midt i bibelbeltet og med dypt religiøse foreldre som jobbet for predikanten Bill Graham og vokste opp med gospel i heim og country i bil.
Kanskje greit som liten, men for Heather McEntire definitivt ikke da hun vokste opp og innså at hun var lesbe. Ifølge henne selv var det umulig å komme ut i hennes nærmiljø, og som tenåring flyttet hun derfor derfra og distanserte seg i et par tiår helt både fra religion og den musikken hun vokste opp med. Det ble i stedet pønk og feministisk aktivisme, før hun med Mount Mariah forsiktig kunne nærme seg sitt eget utgangspunkt.
Nærmere seg selv
Også i det bandet har hun skrevet nokså selvutleverende tekster, men på «Lionheart» er uttrykket blitt sterkere. Her konfronterer hun i større grad lokalmiljøet og fordommene mot outsidere som henne, samtidig som hun tar tilbake og bruker den musikken hun en gang følte symboliserte det og de som prøvde å kvele henne.
Visstnok har hennes egen familie fortsatt ikke helt klart å akseptere hvem hun er, og det er kanskje tvilsomt om de vil synge med når Heather McEntire i åpningskuttet «A Lamb, A Dove» forteller at «I have found heaven in a woman’s touch». Hun har også funnet god støtte i produsenten Kathleen Hanna, som sammen med musikere som blant andre Angel Olsen og Tift Merritt har sørget for at «Lionheart» er blitt en helstøpt solodebut.
Av Leif Gjerstad
Les også: Angel Olsen innfrir med «My Woman» (plateanmeldelse)
Se også:
