Ikke alle kjenner hans navn, men «alle» kjenner «Jazz på svenska» og «Idas sommarvisa». I dag kom beskjeden om at kompositøren og musikeren Georg Riedel er død. Han ble 90 år.
Det er få som har spilt seg så inn i den skandinaviske folkesjelen som Georg Riedel. Som komponist skrev han både kunstmusikk og opera, men mest kjent er han likevel for lydsporene til store deler av Astrid Lindgrens filmatiske univers – og selvsagt «Jazz på svenska». Nesten 60 år etter at den kom ut er Georg Riedels og Jan Johanssons «Jazz på svenska» historiens mest solgte jazzplate i Sverige, og så vidt vites også den mest solgte i hele Norden.
Født i Tsjekkoslovakia
George Riedel og hans musikk oppleves som noe av det mest svenske som finnes, men selv er han født i den tysk-bøhmiske delen av Tsjekkoslovakia. Til Stockholm og Sverige kom han som fireåring i 1938, da hans familie flyktet unna nazismens truende krigsskyer og økende jødeforfølgelser i sitt hjemland.
Riedel begynte å spille fiolin som liten, men gikk etterhvert over til det som skulle bli hans hovedinstrument, kontrabass. Instrumentet fulgte ham på 1950-tallet også inn på Kungliga Musikhögskolan i Stockholm og inn i den svenske jazzmusikeren Arne Domnérus Nalen-band.
Stockholmsjazz og Jazz på svenska
Som aktiv musiker spilte han med mange av datidas mest kjente svenske jazzmusikere, og i Nalen-bandet knyttet han også bånd med Monica Zetterlund. Det er Riedel som har arrangert og spiller bass på en av Zetterlunds største suksesser, «Sakta vi gå genom stan», og på plata medvirker blant andre også Jan Johansson.
Selv om «Sakta vi gå genom stan» er blitt en klassiker som nylig ble kåret til tidenes Stockholms-melodi, var det likevel samarbeidet og vennskapet med Jan Johansson som skulle sette mest spor. I 1965 spilte de inn det legendariske og banebrytende albumet «Jazz på svenska». Basert på svenske folketoner tok den jazzen til Sverige og svenskene trykket straks musikken til brystet. I hjemlandet har albumet solgt rundt halvmillionen eksemplarer, og siden plata ble en stor suksess også i de andre nordiske land er det trolig det mestselgende jazzalbum i Norden gjennom tidene.
Pippi, Emil og Albert
Tre år etter at «Jazz på svenska» kom ut, døde Johansson i en bilulykke. Tragedien rystet ikke bare Sverige, men skapte også konkrete problemer for Astrid Lindgren-sfæren. Jan Johansson hadde skrevet signaturmelodien «Här kommer Pippi Långstrump» til tv-serien om Pippi, men mye lå ellers uskrevet til serien som fikk premiere i 1969.
Det ble til at Riedel overtok sin venns og tidligere samarbeidspartners oppgaver, og det samarbeidet fungerte så bra at Riedel snart ble regissør Olle Hellboms faste og foretrukne komponist til Lindgren-filmatiseringene. For Riedel fikk ikke bare ansvaret for Pippi-filmene, men også musikken til «Emil i Lönneberget»-serien, med «Du käre lille Snickarbo» og framfor alt «Idas sommarvisa» som de mest kjente. Også andre Lindgren-filmatiseringer bærer Riedels signatur, slik også tv-serien om Albert Åberg gjør.
Opera og kor
Selv om Georg Riedel derfor gjerne assosieres mest med barnemusikk, skrev han på 1970- og 1980-tallet også filmmusikk til mange voksenfilmer. Litt mer skjult for offentligheten jobbet Georg Riedel i tillegg med kunstmusikk, og skrev både opera og musikk for kor. Her kan nevnes August Strindberg-operaen «Hemsöborna» (1994) og tonesatt kormusikk til tekster av poeten og Nobelprisvinneren Tomas Tranströmer.
I løpet av sin lange karriere ble Georg Riedel tildelt en rekke priser og utmerkelser, slik som to Grammiser og Evert Taube-stipendet. I 2020 ble han dessuten innvalgt i Swedish Music Hall of Fame.
Holder dette?
Blant minnene Riedel etterlater seg er den søte anekdoten fra innspillingen av «Jazz på svenska», som Georg Riedel for noen år siden fortalte om på svensk radio. Etter at Jan Johansson hadde invitert Georg Riedel til studio, satt de og småpratet litt, før bassisten spurte pianisten hvor det ble av de andre musikerne? Det er ingen andre, Det er bare deg og meg, opplyste Johansson en forundret Riedel før de satte seg ved instrumentene og påbegynte innspillingen.
Og da de etter en dags studiojobbing hørte gjennom det de hadde festet på bånd, så de undrende på hverandre. «Vad tror du?» spurte Jan sin venn. «Jag vet inte» svarte Georg nølende og fikk medhold fra Jan. «Inte jag heller. Kanske det inte kan användas?».
I dag vet vi bedre.
Georg Riedel døde etter en tids sykdom hjemme i Stockholm, omgitt av sin familie.
Av Leif Gjerstad
Les også: Jazz på svenska – 50 år etter
