(Øyvind anbefaler – januar 2023)
Nytt år, og utgivelsestakten har økt gradvis mot slutten av måneden. Tuvaband, Moonpedro and the Sinking Ship og «The Bootleg Series Vol. 17: Fragments», Dylan-boksen som feirer 25-årsjubileet til fenomenale «Time Out Of Mind», har jeg anmeldt for Dagbladet. Her er fem andre utgivelser fra januar som også fortjener oppmerksomhet fra Real Ones, Siv Jakobsen, Complete Mountain Almanac (med Rebekka Karijord, Joe Henry og John Cale.
REAL ONES: «Love Your Mother»
«Birds singing, wild flowers bloom», synger Real Ones på sitt første studioalbum på fem år. Etter flere strålende album fra tidlig på 2000-tallet og noen år med mindre interessante utgivelser (ifølge herværende anmelder), slår bergensgruppa Real Ones kraftig tilbake med «Love Your Mother».
Moder jords sørgelige tilstand og ønsket om å redde planeten vår er tema for albumet, som er spekket med gode låter, nydelige harmonier og en flott produksjon signert «trollmannen» Matias Tellez. Perlene formelig flyter av gårde i ei fin rekke: «Brother», «Early Evening», «Breathe», «Don’t Need A Hedartache» og den fløytetunge instrumentalen «Sunrise in the Andes». Kanskje drøyt å mene det en måned inn i det nye året, men norsk folkrock blir neppe bedre enn dette i 2023.
SIV JAKOBSEN: «Gardening»
«Gardening» er Siv Jakobsens tredje soloalbum. Det er ikke nødvendigvis tradisjonelt hagearbeid hun synger om, men mer «emosjonelt hagearbeid» som hun kaller det.
Siv har tidligere samarbeidet mye med utenlandske musikere, og hennes forrige album ble Spellemann-nominert i den noe flytende indie-klassen. Blant annet på grunn av pandemien er «Gardening» hovedsakelig spilt inn i studioet til Simen Midtlid og Hans Olav Settem på Grønland i Oslo og i ei hytte de fikk låne i Maridalen.
Siv har kastet seg på den litt snodige trenden med å dele opp album i to, og første del ble sluppet i september. Nå foreligger hele albumet, og del to står ikke tilbake for eneren. Det er nydelig sunget og spilt hele veien. Jeg hører likheter med både Tuvabands første tre album (de har hatt dobbeltkonserter) og Aurora. Det er neppe tilfeldig at en av låtene, «Sun, Moon, Stars», er en duett med Ane Brun, som Siv ofte sammenliknes med. «Gardening» er et album for deg som liker drømmende, myk, svevende og stemningsfull pop.
At Siv er en internasjonal artist, avspeiler seg for øvrig i konsertlista de nærmese dagene. Etter Trondheim og Oslo 1. og 2. februar, venter 15 konserter i England, Tyskland, Frankrike, Belgia, Nederland og Danmark.
COMPLETE MOUNTAIN ALMANAC: «Complete Mountain Almanac»
Mens vi er inne på «svevende» og stemningsfull musikk, føles det riktig å trekke fram Rebekka Karijords nye prosjekt. Fredag kom hennes samarbeid med tre blad Dessner, multimediartist Jessica og hennes to brødre Aaron og Bryce Dessner fra det amerikanske bandet The National – som bidrar med gitarer og strykearrangementer.
Dette er kammer- og folkpop i all sin stille og forsiktige prakt, sentrert rundt Rebekkas nærmest «overjordiske» stemme og et teppe av blåsere, synther og strykere fra Malmö symfoniorkester.
Mens hun kom seg etter en brystkreftoperasjon skrev Jessica diktboka «Complete Mouintain Almanac», som Rebekka har brukt som utgangspunkt. Klimautfordringene er også et bakteppe for de tolv sangene, som har fått titler etter alle årets måneder. Dette er ikke musikk du kan danse til, men den egner seg ypperlig til «kvalifisert lytting». Det gir mening at «February» er fin, mens «August» er enda finere.
JOE HENRY: «All The Eye Can See»
Joe Henry har gitt ut noen fantastiske album, med trekløveret «Scar» (2001), «Tiny Voices» (2003) og «Civilians» (2007) som høydepunkter for meg. Han har dessuten en stor karriere som produsent bak seg. Sist fredag kom «All The Eye Can See», hans første album på tre år.
Folk som Henry kan plukke musikere fra øverste hylle. Svigerinna Madonna er ikke med, men her er bidrag fra blant andre Bill Frisell, Marc Ribot, Daniel Lanois, The Milk Cartoon Kids, Jay Bellerose og sønnen Levon Henry. Men det er ikke sånn at de presser seg fram.
Med det kobbelet i ryggen er dette et overraskende nedstrippet album, med nydelige stemninger, Henrys særegne stemme i front og et lydbilde som aldri føles overlesset. Tvert imot er det ikke en tone for mye her, på det du godt kan kalle et «visealbum» eller americana.
Det er såpass dempet og «behagelig» – og trist – at det kan oppfattes som noe ensformig, men du trenger jo ikke å gape over alle 14 sporene hver gang. Start med «Mission», duetten «Yearling», «Near to the Ground» og den flotte tittellåten.
JOHN CALE: «Mercy»
En drøy måned før John Cales 81-årsdag (9. mars) kom hans første album på noen år, «Mercy». Albumet kom 53 år etter solodebuten, og det sier sitt om en uvanlig lang karriere. Og – i juni kommer han til Oslo.
Han startet Velvet Underground sammen med Lou Reed i 1964, og fikk sparken i 1968. Kunstrock-gruppa var forut for sin tid og ble ikke helt forstått av samtida, men kom til å prege New York-scenen lenge etter storhetstida og inn i punk / new wave -alderen. Cale produserte debutalbumene til The Stooges og Patti Smith, og har siden vært en musikalsk «kameleon» som har vært innom mange sjangrer.
«Mercy» er vanskelig å kategorisere, men musikken har noe litt skremmende og mystisk over seg. Bare hør på «Noise of You» på dette utmerkede albumet, som er fullt av drømmende, eksprimentell avant garde pop – eller bare «pop for viderekomne» – med gjester som Weyes Blood, elektronika-artisten Actress og Animal Collective.
Det er bare å glede seg til han dukker opp med band på Loaded-fetivalen i Oslo 8. juni. Jeg har bare opplevd ham live en gang, og det var under en Elvis-hyllest i The Pyramid Arena i Memphis i 1994. Det var mange store artister der, men den jeg husker best var John Cale (i tillegg til Michael Jackson og Lisa Marie Presley, som satt rett bak meg). Cales tolkning av «Heartbreak Hotel» var både sær og søvndyssende, og det er nok grunnen til at den ikke ble med på plata og filmen som ble gitt ut fra konserten. Men ikke la deg skremme av det. «Mercy» er et nydelig album om du gir det litt tid.
Av Øyvind Rønning
Les flere «Øyvind anbefaler» her!
