Jens M. Johansson har skrevet høstens store arbeiderroman. Eller mer presist, han har latt sin forfatterhovedperson Adam Berg gjøre det i romanen «Lavterskeltilbud». Det eneste problemet er at Berg ikke kjenner noen arbeidere.
Tre år etter at Johansson ga ut den meget gode og kritikerroste romanen «Et godt liv» er han tilbake med en bok der humoren sitter løst. Selv om tematikken er alvorlig nok. Hans hovedperson, forfatteren Adam Berg, har sett sin karriere gå i stå. Den en gang så lovende og profilerte forfatteren er nå glemt og anonymisert. Med dårlig skjult bitterhet kan han konstatere at kolleger som han mener egentlig ligger langt under ham blir bejublet og invitert til alle de litterære arrangementene som bare neglisjerer Berg.
Men nå har han skrevet en god søknad om midler til en bok der han skal gi en stemme til alle de som ikke har en stemme i den offentlige samtalen: arbeiderne. Han får stipendet og arbeidet med den store arbeiderromanen kan begynne. Bare så synd at Adam Berg er så trygt forankret i den kulturelle middelklassen at han ikke kjenner en eneste arbeider.
Johanssons forslag
Siden Johanssons «Lavterskeltilbud» ikke er en arbeiderroman, men handler mer om en sinna og frustrert forfatters forsøk på å skrive et «føkkings mesterverk», ba vi Johansson om å foreslå noen gode arbeiderromaner.
– Det er så mange arbeiderromaner jeg kunne ha plukket ut. «Dalen Portland» av Kjartan Fløgstad. Den utrolig gode krigstrilogien til Dag Solstad, eller noe av Ivar Lo-Johansson, kanskje «Godnatt, jord» i så fall, eller «Kvinnor och äppelträd» av Moa Martinson, noen av arbeiderdikterne, men jeg begynner i hvert fall med en roman som er blant mine absolutte favoritter, uansett sjanger.
Per Olov Enquist: «Musikanternas uttåg». Det er noe fantastisk at en bok om den svenske arbeiderbevegelsens framvekst på 1900-tallet kunne berøre en nokså ung mann i Oslo. Men det gjorde den. Denne boken om sagbrukene langs norrlandskysten gjorde et enorm inntrykk på meg. Veldig morsom og veldig vond.
Lucia Berlins «Håndbok for vaskedamer» er ikke en arbeiderroman, for det er noveller. Men jeg likte den ekstremt godt. 43 historier som bringes sammen med et blikk for det vakre og skrøpelige i oss mennesker.
Til sist en nokså ny bok, som jeg hadde stor glede av å lese. «Herfra til Hiroshima» av Sunniva Lye Axelsen. Den handler om den kommunale hjemmehjelpen Ingrid, og bør få mange lesere. Morsom og med strålende dialoger. Det er ikke Ivar Lo-Johansson, men jeg liker nettopp hvordan denne boken utvider hva vi tradisjonelt ser på som arbeiderlitteratur.
Av Leif Gjerstad
Les også: Jens M. Johanssons favorittord
