Øyvind anbefaler – april 2023
Jeg har anmeldt BigBang og et skuffende 11. album fra Håkan Hellström for Dagbladet. Her er fem norske som også fortjener oppmerksomhet: Fra norskamerikanske The Black Country, Steinar Albrigtsen, Johanna Demker, Roger Græsberg & Foreningen og Fadnes. Pluss to «bonusspor».
THE BLACK COUNTRY: «The Black Country»
Albumet til det norsk-amerikanske bandet The Black Country har utrolig nok ligget på hylla i 14 år, men nå har vi endelig fått tilgang til strålende låter som «You’re Not Wasting My Time Anymore», «There’s People Out There», «The Dark House» og «utvandrereposet» «Amerikay».
Ed Pettersen er med to unntak låtskriver. Amerikaneren med base i Nashville har aner i Sortland, men har tilbrakt mye tid i «Halden Rock City». Sammen med Freddy Holm (gitarer), Espen Holtan (bass) og Glenn Vidar Solheim var Pettersen (vokal/gitar/keybord) i studioet til Kai Andersen for å spille inn et album som ble liggende på hylla på grunn av «plateselskaps- og musikkbransjebyråkrati». I midten av måneden kom det ut digitalt og på vinyl.
Samarbeidet kom i stand da gjengen skulle backe Pettersen på Down On The Farm-festivalen i 2008 for å gjenskape hans livsverk «Song of America», tre cd-er med «den amerikanske sangboka» produsert av ham og sunget av ham og en lang rekke amerikanske artister. Det ble et band og et album – som nå endelig kan nytes i fulle drag.
STEINAR ALBRIGTSEN: «The Pacheco Project»
Steinar Albrigtsen har kjent Woodstock-bosatte Tom Pacheco i flere tiår, og med dette albumet ønsker han å løfte fram sin gamle venn. Tom Pacheco begynte å skrive låter for Albrigtsen til hans andre album «Bound To Wander» (1992), og seinere ga de ut to duoalbum, «Big Storm Comin’» og «Nobodies».
Det må nevnes at jeg live-intervjuet Pacheco under lanseringen på Herr Nilsen tidligere denne uka, men jeg er ikke mer inhabil enn at jeg tillater meg å skrive litt om produktet.
Steinar møtte Pacheco på en flyplass i Nod-Norge og noen dager seinere i Austin. Texas. Det ble starten på et vennskap som fortsatt blomstrer. Pacheco har skrevet over 3000 sanger og er en historeforteller av rang, så det kan ikke ha vært lett å velge. Men Steinar har holdt seg unna kjente sanger som «Robert & Ramona». I stedet har han dykket ned i den produktive sangeren og låtskriverens univers og kommet opp med små perler som myke «We’ll Find A Way» – her og på andre låter med nydelige bidrag fra Monika Nordli (vokal), Knut Ragnar Hem (dobro) og Knut Koppang (piano) med flere, «Cold, Cold Rain» med Albrigtsen junior, Karl Jakob Albrigtsen, på piano og koring og «I Am With You Still». Kjøper du vinylen får du med en 16 siders lekker booklet.
JOHANNA DEMKER – «Unfolded Wings»
Johanna Demker bretter virkelig ut vingene på sitt første album på engelsk på tolv år. Hun har har røtter i nabolandet, og hennes forrige album «Allt och ingenting» (2015) er svenskspråklig. Det gikk i popretning, men her er det roots, unnskyld americana, det handler om.
Noen av dere har kanskje hørt americana-duoen Trudy & Dave, Demker og Alf Bretteville. De ga i 2020 ut albumet «Out of Our Minds», som er både røffere i kantene og mer countryorientert enn solo-comebacket. Men allerede på spor to på «Unfolded Wings», «All Or Nothing», kjører hun kompromissløst med trompet i jazzland – og mye fin «plukking» fra Tommy Kristiansen (elgitarer/lap steel). En rekke andre god krefter fyller albumet med vellyd, fra Erland Dahlen på trommer og perkusjon til Christer Knutsen (piano/orgel), Endre Hareide Hallre (bass) og Demker sjøl på akustisk gitar og vokal. Bjarne Stensli står for en meget smakfull produksjon som «lukter» litt Daniel Lanois-inspirasjon her og der. Bestenoteringer: Åpningen «Distance», «Days» og «Gracie Mae».
ROGER GRÆSBERG & FORENINGEN: «Blomsterspråk»
«Blomsterspråk» er det fjerde albumet til Roger Græsberg & Foreningen. Ikke hørt om dem? Det bør du gjøre noe med.
Et par måneder etter at Roger Græsberg ga ut album nummer fire med sitt engelskspråklige overskuddsprosjekt The Anti-Music Bonanza, «Shangri-La», kommer fjerde album fra Kongsvinger-baserte Græsberg og hans musikalske forening. «Blomsterspråk» er ifølge presseskrivet et album om å være i samtale med seg sjøl og om å kommunisere med fortida, nåtida og framtida. Det er godt beskrevet. Naturen er også et viktig utgangspunkt for sangene til Græsberg.
Det musikalske følget, i grenselandet mellom americana og visepop, er velspilt og behagelig, men det er tekstene til vokalist og gitarist Græsberg som utmerker seg aller mest. Hør på «Alt har sin egen tid» (med Bendik Brænne på blås), myke «Mirakel», «Skogssang II» med Kristian Skadsdammen på en klagende steelgitar, tittellåten og avsluttende «Kjærlighet går forbi». Albumet er også ei ny stjerne i boka for Kenneth Ishak, som har produsert og mikset mange gode album i det siste. Jeg blir veldig overrasket om dette albumet ikke pekes på når årets beste album på norsk skal kåres.
FADNES: «The Waiting Game»
Kenneth Ishak har også produsert det andre soloalbumet til Einar Stokke Fadnes, som mange vil huske som stemmen og låtskriveren fra bandet Jim Stärk. Som Fadnes ga han sist fredag ut «The Waiting Game». Mens Jim Stärk og sanger som «Morning Star» var umiddelbart fengende, er det nye albumet mer eksperimentelt i formen, med litt synth her og trommemaskiner der. Han tar flere sjanser. En fellesnevner for sangene er savn, men Fadnes er opptatt av å se mer framover enn bakover. Med seg har han Lars Horntveth, Thea Glenton Raknes og Tom Rudi Torjussen (fra Jim Stärk). Et variert album som av og til sender tankene i retning James Taylor.
BONUSSPOR: Josh Ritter har ikke noe stort navn i Norge, men nylig spilte han i Oslo. Fredag kom albumet «Spectral Lines», et sammensatt album som føyer seg inn i rekken av gode utgivelser fra amerikaneren.
Fredag kom New York-bandet The Nationals første album på fire år. «First Two Pages of Frankenstein» er et nytt kvalitetsprodukt fra The National, med gjester som Sufjan Stevens, Phoebe Bridgers og Taylor Swift. Her er det ikke mange refrenger å «pugge», men elleve suggererende og fengslende låter. God lytt!
Av Øyvind Rønning
