(Første gang publisert i Adresseavisen 22. februar 2003)
-Jeg er amerikaner, men det betyr ikke at jeg støtter Bush.. Mange amerikanere er mot krig i Irak, og det må vi formidle til omverdenen, sier Steve Wynn.
Den 42-årige amerikaneren med fortid i Dream Syndicate var nylig i Oslo. Der ble han med på antikrigsarrangementet «Bråk for Fred», og spilte både på Mono og Blå. På sistnevnte klubb sammen med Vidar Vang i en låt.
-Jeg har sansen for ham, og det kan godt tenkes at vi samarbeider igjen når jeg kommer på turné til Norge til våren, forteller Wynn til Adresseavisen.
Når han kommer tilbake i mai, er det med det nye albumet «Static Transmission» i bagasjen. Albumet er sterkt preget av begivenheten 11. september.
-Jeg bor på Manhattan, og da er det umulig å ikke bli påvirket av 11. september, kommenterer Wynn og tilføyer: –Det har gitt sanger som er mørke, men mer emosjonelt enn politisk ladet.
Spilt inn i Tuscon
«Static Transmission» kommer to år etter kritikerroste «Here Come The Miracles», og er som forgjengeren spilt inn i Tuscon med nesten nøyaktig samme musikere som den gang.
-Likevel er de helt forskjellige. Den eneste forklaringen jeg kan finne er fordi verden var en helt annen for to år siden, sier Steve Wynn som gjestet Norge for første gang i 1984.
Da var han leder av Los Angeles-bandet Dream Syndicate, som sammen med R.E.M. og Green On Red var spydspissen i en ny, gitarorientert og organisk rock.
Oss mot dem
-Det var en fantastisk tid. Det var et slags «oss mot dem»-opprør, og uten å ta æren for det, tror jeg at indierock-begrepet på mange måter startet der og da, sier Wynn.
Mens R.E.M gikk videre til verdensdominans, sprakk Dream Syndicate, og Steve Wynns solokarriere har vel ikke gitt den kommersielle uttellinga mange mener han har fortjent.
-Ingen av oss hadde som mål å bli verdensstjerner, så jeg føler ikke at jeg har gått glipp av noe. Det som betyr noe er at jeg fortsatt har kunnet lage de platene jeg har på hjertet, og det er jeg veldig tilfreds med, avrunder den sympatiske amerikaneren med et smil.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i Adresseavisen 22. februar 2003)
