(Intervju første gang publisert august 1988)
Oslo: – Imperiet har kommet til veis ende. Vi har hatt mange gode og kreativt fruktbare år, men føler nå at mulighetene er brukt opp. Vi har ikke mer å gi, og velger derfor heller å oppløses enn å fortsette som en rockmaskin på tomgang, sier Christian Falk..
I går spilte Imperiet sin første av i alt tre utsolgte «avskjedskonserter» på Sardine’s i Oslo, og tidligere på dagen slo vi an en prat med Christian Falk og Fred Asp i bistroen på Sara Hotel. Tredjemann på laget, vokalist og frontmann Joakim Thåstrom. stilte opp til fotografering, men holdt seg ellers på rommet sitt, for å pleie en vond hals.
Imperiet så dagens lys i 1983, som en slags forlengelse av den svenske pønkens flaggskip Ebba Grön. I løpet av de fem årene gruppa har eksistert, har de fått ry på seg for å være et usedvanlig godt og høyenergisk liveband, samtidig som deres LPer har utviklet seg fra kraftfulle og aggressive utblåsninger til å bli både musikalsk og verbalt mer nyanserte og reflekterte.
Viktig utvikling
«Vi vil ha det gøy når vi skaper musikk, og ingen av oss syns det er festlig å gjøre det samme om igjen. Derfor oppstår det i vårt indre et uubevisst krav om at vi bevisst må forandre oss» uttalte bandet da jeg snakket med dem i forbindelse med utgivelsen av deres forrige LP, «Synd», for vel halvannet år siden. Nå er det altså ikke like gøy lenger, noe som delvis skinner igjennom på Imperiets siste LP. «Tiggarens Tal».
– Vi syns det er mye på den som er bra, men det stemmer kanskje at den preges noe av vår tvil og uubesluttsomhet om hvilken retning vi burde gå. Som personer har vi alltid vært både svært like og ulike, men som Imperiet har vi alltid vært i stand til å utnytte våre like sider på positiv måte i musikken. Helt inntil nå nylig, da det er blitt klart at vi trekker i forskjellige retninger, sier Christian og Fred som imidlertid er raske med å påpeke at de skilles som venner.
Internasjonal LP
Første varselet om at noe var i gjære, kom da Per Haägglund trakk seg ut tidlig i vinter, rett etter at deres første fremstøt på den internasjonale arenaen, den engelske samle-LPen «Imperiet», var ferdig innspilt. En innspilling gruppa for øvrig beskriver som et eneste langt, sammenhengende trauma.
– Dels er det fryktelig kjedelig å spille inn nye versjoner av gamle låter man for lengst har lagt bak seg. Og dels gikk vi dårlig sammen med produsenten, røper Falk som likevel ikke vil gi den engelske LPen skylden for at de nå går separate veier.
– Derimot var det nok omtrent på det tidspunktet at vi begynte å tvile på vår fortsatte eksistens som gruppe. Tanken om å trekke inn årene hadde derfor vært der noen måneder, før Joakim tidligere i sommer sa det vi alle hadde tenkt: «Nu lägger vi av».
Avskjedsturneen
Avgjørelsen ble gjort offentlig kjent kort tid før deres pågående turné startet, men ingen av dem tror at dette virker negativt inn på deres innstilling til turneen.
– Kanskje heller tvert imot. Med den tvilen vi gikk rundt med, tror jeg at forutsetningen for at dette skulle bli en vellykket turné, var at alt kom fram i dagen. Nå har vi ingen kreativ angst for fremtiden, og kan derfor gå uhemmet på scenen og konsentrere oss om å la dette bli en verdig avskjed, sier de to som ellers kan fortelle at den aller, aller siste Imperiet-konserten går av stabelen på Ritz i Stockholm, den 11. september.
– Da har vi tenkt å invitere diverse venner og ha en skikkelig fest på scenen.
Av Leif Gjerstad
(intervju første gang publisert i flere aviser i august 1988. Denne versjonen er hentet fra Fædrelandsvennen 30.august 1988)
Les også: «Imperialister» i Latin-Amerika (arkivintervju fra 1986)
