I 2017 spilte de tre konserter i Spektrum og i 2019 trosset jeg regnet og droppet Motorpsycho for å få med meg hele «SAS Plus/SAS Pussy»-showet på Øya. Det er noe spesielt med Karpe – og ja, det er ultra spesielt å spille ti kvelder på Oslo Spektrum for over 100.000 fans. I kveld braker det løs.
Reisen Chirag og Magdi har gjort siden de som 19-åringer platedebuterte med EPen «Glasskår» i 2004 er så utenom det normale at historien aldri slutter å fascinere. Med deres trinnvise erobring av Norge som passende stikkord.
Fra god respons og mye oppmerksomhet rundt EPen via en hiphop-Spellemann for andrealbumet «Fire vegger» i 2008 til førsteplass på VG-lista for tredjealbumet «Aldri solgt en løgn» i 2010. Og selvsagt, med kåringa til Årets Spellemann samme år som kronen på verket. Det er kanskje unødvendig å si at Karpe Diem var de første hiphopene med både førsteplass på VG-lista og kroning som Årets Spellemann.
Stort blir større
Og der kunne historien på mange måter ha sluttet, med en konsolidering som hiphopens største navn. Som et stabilt toppnavn innenfor norsk musikk, men likevel uten særlig videre vekst.
Slik har det som kjent ikke gått, for i stedet har Karpe vokst ytterligere alen og framstår i dag som et fenomen i norsk kultur- og underholdningsbransje. For samtidig som de har stått i første rekke blant meningsbærere i norsk musikkbransje med poengterte – og innimellom også kontroversielle – tekster om rasisme, solidaritet, klasseskille, globalisering og refleksjoner rundt kulturell mangfold og religion, har de som underholdningsartister også gått foran som «produktutviklere» innen showbiz.
De har lagd kinofilm, «Adjø Montebello», som i 2017 ble sett av 50.000 i løpet av de fire dagene Karpe valgte å vise den, før de året etter lanserte den digitalt. De har lagd det de selv omtalte som et «rap-hørespill», mens andre karakteriserte halvtimelange SAS Plus/SAS Pussy» – med et tematisk innhold som spenner fra det politiske til det personlige – som Norges første konseptuelle progressive hiphop-utgivelse.
Engasjement
At deres engasjement ikke bare er tomme ord viser også opprettelsen i 2020 av et fond der inntektene fra masterrettighetene til deres innspillinger går til bistand for flyktninger, asylsøkere og/eller innvandrere. Ifølge telleverket og info på nettsiden til Patel & Abdelmaguid Foundation er fondet i skrivende stund oppe i nærmere to millioner kroner, hvorav rundt halvparten alt er delt ut til diverse prosjekter (beløp og info om mottakere er oppgitt på nettsiden).
Og underveis har de altså i tillegg skapt sceneshow som både i størrelse og effekter går utenpå det aller meste som tidligere har vært vist på norske scener – og som selvsagt har fungert som sikre publikumsmagneter med større tiltrekningskraft for hvert år.
Noe årets rekke med ti konserter i Oslo Spektrum i august viser med all ønsket tydelighet.
Av Leif Gjerstad
