(intervu opprinnelig publisert 2002)
(Oslo): Det kan lønne seg å være trøtt og ha det kjedelig. For svenske Kent resulterte det i dogmealbumet «Vapen & ammunition».
– De siste årene har vært så hektiske at trøttheten begynte å snike seg inn. Svaret ble å gi totalt blaffen i alle andre enn oss selv i studio. Derfor kommer den overveldende responsen til «Vapen & ammunition» noe overraskende, innrømmer Markus Mustonen, Sami Sirviö, Harri Mänty og Martin Sköld. Mens Kent-sjefen personlig, Joakim Berg forholder seg taus.
Kent i medvind
Fredag var Kent innom Oslo, og fikk vite at bandets femte album «Vapen & Ammunition» etter fire dager i handelen har solgt 15.000 i Norge. Siden forgjengeren «Hagnesta Hill» solgte 35.000 og deres Rockefeller-konsert om en drøy måned solgte ut i løpet av tre timer, vitner dette om at Kent er godt etablerte her i landet.
Likevel er det et stykke igjen før svenske tilstander for Eskiltuna-bandet, som i hjemlandet hylles som «Sveriges beste band» og Joakim Berg som landets fremste låtskriver.
– Alt det der er bare overflateferniss som du kan speile deg i slik at du går deg vill. At Kent har klart seg gjennom snart ti år, er fordi vi har klart å distansere oss fra hypen. Vi er fortsatt bare fem vanlige killar som prøver å gjøre så godt vi kan, kommenterer Berg.
Stemningen på «Vapen & Ammunition» pendler mellom desperasjon, oppgitthet, håp og lengsel. Mens bandet flere steder plasserer seg i en slags vi-mot-dem-verden, slik som på hitsingelen «Dom andra». Noe Jocke Berg helst ikke ønsker å kommentere.
– Analyserer og forklarer du tekstene fjerner du samtidig noe av musikkens magi. Tekst og musikk henger så nøye sammen at det blir helt feil å tro at budskapet i en låt ligger i teksten, fastslår Kent-vokalisten som derfor også avstår å si noe om sin akustiske «Sverige»-kommentar med gitarhelten Jojje Wadenius som medhjelper.
Dogmealbum
Sitt nye album omtaler Kent-gutta som sitt forsøk på å lage et dogmealbum.
– Før vi startet innspillingen lagde vi noen regler. Slik som maks tre instrumenter samtidig, maks fire tonale skift i en enkelt låt og så videre. Vi trengte reglene i vårt forsøk på å balansere ønsket om ikke å gjenta oss selv samtidig som vi foredlet det beste ved Kent, sier bandet som også denne gang har gjort en engelskspråklig versjon av albumet.
– Det er greit med tospråklige versjoner, men det er helt utelukket med en plate bare på engelsk. Vi er et svensk band som betrakter Skandinavia som vårt hjemmemarked, og alt det andre er vi ikke så nøye med. Dessuten kommer faktisk mye av den beste musikken i dag fra Skandinavia, hevder Sami med støtte fra resten av Kent.
Som til sommeren legger ut på «Kalasturné» gjennom Sverige sammen med Thåström og Hellacopters. Og som før den tid altså spiller på Rockefeller.
Av Leif Gjerstad
(intervju opprinnelige publiser i Adresseavisen mai 2002)
