(Intervju første gang publisert august 2012)
Oslo: Om en måned kommer Per Pettersons nye roman «Jeg nekter». Selv nekter han å være i Norge når den lanseres.
– Jeg reiser bort. Jeg orker ikke en gang å lese anmeldelsene, smiler Per Petterson. Og leverer et nytt smil når vi spør hvor han skal reise?
– Nei, det trenger jeg vel ikke å fortelle? Det kan være det samme.
Hva skjer så?
Det nærmer seg ti år siden Per Petterson fikk sitt store internasjonale gjennombrudd med «Ut og stjæle hester», og for tre år siden ble han belønnet med Nordisk Råds litteraturpris for «Jeg forbanner tidens elv» (2008). Men selv om han blir omtalt som Norges største litterære navn, er han som person fortsatt like lavmælt og beskjeden. Innimellom dessuten livredd for å skrive.
– Jeg begynner som regel med en scene, en situasjon når jeg går løs på en ny bok. Mer enn det vet jeg ikke, og det blir min oppgave som forfatter å finne ut «hva skjer så?». Jeg bruker denne framgangsmåten for å skape friksjon, men det er skremmende å ikke vite hvor man skal. Jeg hadde skrevet nærmere hundre sider av «Jeg nekter» før jeg begynte å få klarhet i hvor jeg var på vei, og underveis var jeg fullstendig livredd for å gå meg helt vill, forteller Petterson.
Møter gammel barndomsvenn
«Jeg nekter» er Pettersons niende bok, og kretser om de to nære barndomsvennene Jim og Tommy. Da de en tidlig morgen møtes tifeldig på brua over til Ulvøya i Oso, har de ikke sett hverandre 35 år og står på helt forskjellige steder i livet.
– Det var et veldig harmonisk vennskap, men så skjer det noe som endrer på alt, forklarer Petterson om utgangspunktet for sin nye roman. Og hva det var som skjedde den gangen vennskapet gikk overstyr, og hva det er livet gjør med oss, er to av spørsmålene Per Petterson stilte seg – og slet med å finne ut av – da han skrev boka.
Likte tittelen
Tittelen «Jeg nekter» passet ifølge Per Petterson egentlig bedre da boka var uferdig enn den gjør nå.
– Men jeg likte den så godt at jeg lot den stå. Boka er full av flere ulike typer nektelser, men Siri nekter seg ingenting, sier Per Petterson med henvisning til de to guttenes gamle venninne. Han forteller at introduksjonen av Siri hjalp ham på vei under skrivinga, samtidig som hun i boka bidrar til å kaste nytt lys over gamle begivenheter og oppfatninger.
– Fortellingen er skrevet i blokker, med klar fortellerstemme og tidsfestet slik at leserne ikke skal bli for forvirret, opplyser forfatteren.
Per Petterson er i dag oversatt til 49 språk, og da Oktobers høstliste ble presentert i Oslo mandag antydet forlagssjef Geir Berdahl at det neppe drøyde så lenge før de nådde 50-tallet. Som en litt forsinktet jubileumsgave til Petterson, som fylte 60 år i juli.
– Jeg tror det er snakk om Malaysia eller Indonesia eller noe slikt, men vet ikke helt sikkert, svarer Petterson på spørsmål om hvilket land som står nærmest i rekken.
Den internasjonale suksessen har også betydd mange turer til utlandet for Petterson, men med årene har han stadig oftere svart nei til invitasjoner.
– Det er et privilegium å bli lest av mange, men reising tapper krefter og svekker konsentrasjonen rundt skrivinga. Og det er jo det som er jobben min, fastslår Per Petterson.
Av Leif Gjerstad
Fakta, Per Petterson:
- – Forfatter, født 18. juli 1952 i Oslo
- – Utdannet bibliotekar, jobbet mange år i Tronsmo bokhandel.
- – Debuterte med novellesamlinga «Aske i munnen, sand i skoa» i 1987. Hans første roman, «Ekkoland», kom to år seinere.
- – Fikk sitt store internasjonale gjennombrudd med «Ut og stjæle hester» (2003). Den har nå solgt i 700.000 eksemplarer.
- – Fikk Nordisk Råds Litteraturpris for sin forrige roman, «Jeg forbanner tidens elv» (2008). Har også fått en rekke andre priser, heriblant Brageprisen og IMPAC-prisen.
- – Er i dag oversatt til 49 språk.
(Intervju første gang publisert i Adresseavisen 21. august 2012)
