(Anmeldelsen er skrevet på oppdrag for Bok365.no og ble publisert der fredag 15. januar)
«Rasende binne» byr på både klimaforskning, samlivsbrudd, barnefordeling og tro, i en velskrevet psykologisk thriller som blir mer hyggelig enn skremmende.
Ingebjørg Berg Holm «Rasende binne» (Vigmostad Bjørke)
Et forfrossent menneskelik ligger i isødet på Svalbard, overlatt til isbjørner å rive ut innvoller på kroppen, før våren og sommeren kommer med varmegrader som påskynder forråtnelsesprosessen i naturens evige kretsløp. «Bare nylondressen består, som et fossilt skall i menneskeform», forteller Ingebjørg Berg Holm i prologen på sin nye bok.
Men spørsmålet om hvem som en gang befant seg inne i nylondressen blir hengende i løse lufta. For etter den korte prologen blir vi tatt med til Bergen og inn i et slags kammerspill som under de ovennevnte hovedkategoriene behandler spørsmål rundt morsrollen, sjalusi, angst, seksuell lengsel, mulige overgrep og maktkamp i forskermiljø. Alt nennsomt formidlet før vi 300 sider seinere vender tilbake til Svalbard, der vi i bekmørke sakte men sikkert nærmer oss svaret på gåten om det forfrosne menneskeliket i isødet.
Tredje bok
Ingebjørg Berg Holm debuterte i 2015 med krimromanen «Stjerne over, mørke under» og kunne glede seg over en Riverton-nominasjon og Maurits Hansen-prisen allerede på første forsøk. I likhet med debuten var også oppfølgeren «Barføtt over isen» en historisk roman, som bød på gjensyn med Berg Holms politietterforsker Thomas Tinnvik i Hurum.
Også den ble godt mottatt, men i årets bok har den 40-årige forfatteren forlatt både Tinnvik og 1870-tallet. I stedet har hun hoppet rett til vår samtid og inn i problemstillinger som vi står overfor i dagens samfunn. Forlaget omtaler boka som en psykologisk thriller, og det kan passe godt på en fortelling som er mindre opptatt av selve forbrytelsen enn av grunnene til at det kunne ende slik. Således kommer vi aldri i nærheten av et politikammer og dets etterforskere, men vi senser hele tida at noe har skjedd samtidig som vi frykter at noe mer vil skje. Spørsmålet er bare hva og med hvem?
Tre hovedpersoner
«Rasende binne» er bygget opp som et drama med tre personer i fokus, og hvor alle andre skikkelser stort sett blir veldig perifere. Vi møter Nina, en ambisiøs klimaforsker med tvangstanker og et trøblete forhold til morsrollen. Hun har en liten datter med sin tidligere veileder og nåværende forskerkollega Njål med lidenskap for norrøne vikinger. Njål forlot Nina etter noen dramatiske hendinger som leseren bare får et vagt omriss av, og i striden mellom de tidligere samboerne inngår både foreldreretten til lille Lotta og eierskapet til et forskningsprosjekt begge hadde deltatt i.
Den tredje personen i dette dramaet er Sol, den kvinnelige presten som Njål tidligere var gift med, men som han forlot til fordel for Nina. Vi aner at hun forut for bruddet slet psykisk samtidig som hun ikke kunne gi Njål det barnet han så sårt lengtet etter. Men Sol har trøbbel med å forsone seg med den nye situasjonen, og hennes lengsel etter Njål antar etter hvert sykelige former. Mens Ninas ustabile psyke rammer både datter og eksmann, lusker Sol i kulissene og drømmer om å få gå inn i den morsrollen som hun mener Nina har sviktet.
Levende karakterer
Berg Holm tar oss med inn i trioens liv ved å alternere systematisk mellom de tre hovedpersonene som fortellerstemmer. De får hvert sitt forholdsvis korte kapittel på omgang, slik at vi gradvis blir bedre kjent både med dem og konfliktsonene mellom dem. Og denne delen mestrer Berg Holm godt. Hun levendegjør sine karakterer og synliggjør deres tanker og følelser, samtidig som vi hele tida sitter igjen med følelsen av at hun også skjuler noe for oss. Både om sentrale hendelser i de tre hovedpersonenes liv og om deres psyke, og i dette spennet får forestillingen om «skumle planer» god næringsmonn.
Forfatteren bruker god tid på sitt dypdykk ned i Ninas, Njåls og Sols psyke, med traumaer, lengsler og det hele. Og etter hvert som de tre hovedpersonene langsomt blir avkledd lag for lag, skifter «den mistenkte» så å si med hvert kapittel. Er det i Ninas ustabile psyke som den truende ugjerningen får næring? Eller er det i Sols sorg over egen ufruktbarhet og hennes tvangsmessige ønsker om å få en «hel» familie vi finner nøkkelen? Eller er det kanskje «vikingen» Njål som føler seg så skviset mellom de to kvinnene og utilfredstilte behov at sverdet blir eneste vei ut? Og hvem blir i tilfelle offeret? En av kvinnene eller Njål – eller kanskje endog lille treårige Lotta?
Overrasker
Spørsmålet ligger og murrer latent under handlingen hele veien, helt til den forventede returen til Svalbard som prologen varslet finner sted. Fortsatt med alle tre involvert, slik at uvissheten består og mistenkelighetens lys stadig skifter fokus helt til oppløsningen på de aller siste sidene.
Og uten å røpe for mye kan jeg bekrefte at til tross for at jeg hadde forutsett noen ulike scenarioer, så jeg ikke for meg akkurat den som faktisk kom.
Av Leif Gjerstad
