Oslo: C.C. Cowboys har salet om og nærmet seg den urbane betongverdenen. Fredrikstad-bandets nye album «Persille & Panser» har riktignok fremdeles en duft av kløvereng og persille, men det lukter også krutt når de med fresende gitarer brøyter seg vei som en panserdivisjon.
– Etter tre plater var kursendringen nødvendig. Uten at vi den gang var klar over det, representerte vår forrige plate «Tigergutt» slutten på et kapittel i bandets historie. Som alle andre blir også vi påvirket av det som skjer rundt oss, og det som har preget rockens musikalske utvikling de siste årene er jo nettopp et hardere og tyngre uttrykk. Men selv om vi er blitt litt røffere og tyngre, har vi fremdeles et organisk uttrykk, forklarer sjefs-cowboy Magnus Grønneberg mens de øvrige rytterne Trond Berg, Håvard Eidsaunet og Agne Sæther tilføyer at «Persille & Panser» dessuten er nærmere bandets livestil.
– Vi har alltid vært mye råere på scenen enn på plater, men denne gang er avstanden redusert betraktelig.
Nye «blodsbrødre»
Det kan selvsagt være mange grunner til at et band går nye veier, og i C.C. Cowboys tilfelle er det også snakk om nye «blodsbrødre», for å si det med tittelen på gruppas første – og så langt også mestselgende – CD. Da bandet skulle i studio med «Tigergutt», ble bassist Anders Grønneberg sparket og erstattet med Håvard Eidsaunet. En begivenhet som ingen i bandet nøler med å beskrive som traumatisk.
– Verst var det sikkert for meg, for selv om Agne og Trond var nære venner med Anders, er han tross alt broren min. Men selv om bruddet var vanskelig for alle parter, kom det til et punkt hvor samarbeidsproblemene ikke kunne ignoreres lenger. Nå er imidlertid alt greit igjen, og kontakten med broren min like god som før, bedyrer Magnus og røper samtidig at brødrene Grønneberg søndag må trekke opp båten de har sammen.
– Og da nytter det ikke å trekke i hver sin retning.
Ny produsent
I tillegg til at bandet siden sist har fått ny bassist, har de også fått ny produsent, Jørn Christensen.
– Og han har absolutt vært viktig for vår nytenning. I motsetning til «Tigergutt» var vi denne gang godt forberedt før vi gikk inn i studioet til Jørn. Vi hadde øvd inn nesten alle låtene, og vi hadde klare forestillinger om hva vi ønsket, sier Agne og overlater stafettpinnen til Trond:
– Men samtidig som Jørn var veldig åpen for våre ønsker, stilte han også mange spørsmål som vi måtte svare på. Det oppsto en gjensidig respekt for og ydmykhet overfor hverandre som fikk fram det beste i oss. Og dette er vel igjen en prosess som skyldes at vi etter fem år og 300 konserter kjenner hverandre. Vi er blitt virkelig samspilt og musikalsk mye sikrere, og med denne tryggheten som ballast er det også mye lettere å åpne seg for andres ideer.
Nytt mot
Siden debuten med «Blodsbrødre» i 1990 har C.C. Cowboys vært etablert som et folkelig og allsangvennlig roots-orientert rockeband. Med et solid og trofast publikum, men hvor noen «feinschmeckere» kanskje falt fra etter hvert.
Derfor var det nok enkelte som ble forbauset da C.C. Cowboys fikk jobben som «husband» og arrangører på fjorårets norske Cohen-plate «Hadde månen en søster». Men det gikk bra, både kunstnerisk og kommersielt, og de fire cowboyene angrer naturlig nok ikke på at de takket ja til Cohen-oppdraget.
– Tilbudet kom på et riktig tidspunkt for oss. Vi trengte å gjøre noe annet etter «Tigergutt»-plata og turneen, og vi lærte mye av Cohen-prosjektet. Ikke minst var det viktig for oss å kaste oss ut i noe ukjent. Å se at motet ikke sviktet og at vi fremdeles hadde evner til å bryte upløyd mark, sier bandet som 5. oktober legger ut på ny turné.
– I første omgang varer den fram til jul, og deretter skal vi ha litt ferie, fastslår Håvard mens Magnus tilføyer at det da også blir tid til litt familieliv hjemme i Fredrikstad.
– Til sammen har vi syv barn, og for oss er Fredrikstad en fin base og oase å komme tilbake til. Av og til kan selvsagt musikkmiljøet i Oslo friste, men til daglig er det greit med litt avstand fra dette miljøet. Det er tross alt ikke der du finner best arbeidsro.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i NTB 9. september 1994)
