(Intervju første gang publisert i NTB i 1996)
Oslo: Fredag og lørdag denne uka spiller Chieftains i henholdsvis Stavanger og Oslo. Men dagen før skal den irske folkgruppa ha stevnemøte med Sissel Kyrkjebø i et platestudio i Oslo.
– Jeg visste ingenting om Sissel Kyrkjebø før nå nylig, da en venn av meg ga meg en kassett med henne. Og straks jeg hørte Sissel synge, ble jeg slått knockout. For en fantastisk stemme! Men det som fascinerte meg vel så mye var at hun synger akkurat slik tradisjonelle irske folkmusikere fra vest-Irland gjør, og det ga meg lyst til å spille inn noe sammen med henne, forteller Chieftains-høvdingen Paddy Moloney.
Når NTB treffer ham, kommer han rett fra frokostbordet og har ennå til gode å treffe Kyrkjebø.
– Hittil har vi bare snakket litt med hverandre på telefon, men vi har avtalt lunsj seinere i dag. Og da finner vi kanskje mer ut av hva vi skal gjøre i studio i morgen. Jeg har plukket ut tre, fire låter som vi tester ut, så får vi se hva som skjer. Det er forøvrig slik jeg jobber for det meste. Chieftains vet sjelden hva som skal skje, vi har som regel bare noen løse ideer, og så får øyeblikket avgjøre hvilken retning de tar.
I godt selskap
Når Sissel Kyrkjebø går i studio med Chieftains havner hun i godt selskap. På de irske veteranenes siste – og Grammy-belønte – plate, «The Long Black Veil», deler de rampelyset med sangere som Sting, Mick Jagger/Rolling Stones, Sinead O’Connor, Van Morrison, Mark Knopfler, Ry Cooder, Marianne Faithfull og Tom Jones.
– Jeg startet Chieftains i 1962, og opp gjennom årene har vi gjestet platene til utallige andre artister. Etter 30 egne plater var det derfor på tide å invitere noen av våre venner til en Chieftains-plate, forteller Paddy Moloney og tillater seg å flire litt av enkelte medier som først i 90-årene har «oppdaget» Chieftains.
– Se bare her, sier Paddy Moloney og trekker fram en fax fra Playboy. – De har skrevet litt om oss i det kommende nummeret, hvor de konstaterer at vi er en «overnight success» – etter 34 år og 31 plater. Vel, alt er vel relativt, smiler Moloney og fortsetter mer seriøst:
– Vi har merket et oppsving i interessen for Chieftains de siste årene, men for oss er det bare resultatet av en lang musikalsk vandring. Vi hadde et nokså stort publikum allerede i 70-årene, og dagens posisjon er vel resultatet av at «menigheten» har vokst seg gradvis større og opp fra undergrunnen.
Arbeidsnarkoman?
Av vekst er ikke Paddy Moloney store karen, med sine rundt 160 cm på sokkelesten. Men som musiker rager han desto høyere, og ifølge hans Chieftains-venner bobler han over av kreativitet og arbeidslyst.
– Sier de det om meg? Joda, jeg liker å ha ting å gjøre. Og derfor jobber Chieftains som regel med to plater parallelt, med eventuelle andre prosjekter innimellom. Så lenge du ikke binder deg opp til faste markedsplaner, er det en fin måte å jobbe på, kommenterer Paddy Moloney som videre opplyser at Chieftains neste plate kommer rett over sommeren.
– Det blir en keltisk plate med arbeidstittel «Chieftains Pilgrimage to Galicia». Jeg har fulgt de keltiske trådene fra Baskerland og Portugal over til Irland og derfra videre til Cuba og Mexico. Foruten Chieftains og lokale musikere deltar også Los Lobos, Ry Cooder og Linda Ronstadt på den nye plata.
Sanger i vaskemaskin
Med så mange jern i ilden, har Paddy for lengst gitt opp tanken på et fast arbeidssted med faste arbeidstider.
– Vi er så mye på farten at det ikke er tid til å vente med arbeidet til vi er hjemme i Irland igjen. Jeg jobber når ideene kommer til meg, og flyene er blitt et yndet arbeidssted, sier Paddy og trekker en mengde små lapper, servietter og visittkort opp av brystlomma.
– Vanligvis er det på slike små lapper det begynner. Det er her jeg skriver ned ideene som seinere bearbeides.
– Jeg pleier også å skrible en del på små lapper som oppbevares i en lomme, men mine havner litt for ofte i vaskemaskinen, innrømmer NTBs utsendte.
– Ha, ha, ler Paddy Moloney hjertelig. – Vet du, det skjer med meg også, og gjett om jeg har fått mye kjeft av kona for det. Det ligger sikkert mange Chieftains-sanger i vaskemaskinen min hjemme i Irland!
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i NTB 8. mai 1996)
