Stockholm: – Å se han stå på brua satte i gang noe i meg. Er han suicidal eller er det bare et romantisk møte som venter? Opplevelsen ble til en sang, men jeg har følt en uro rundt «Bron» hele tiden, vedgår Kajsa Grytt.
Den tidligere Tant Strul-vokalisten ga i fjor ut soloalbumet «Kniven i hjärtat», en samling sanger som har fått veldig god mottakelse i svenske medier. Åpningskuttet på plata er nevnte «Bron», en sterk låt som altså ikke har vært helt uproblematisk for komponisten.
– Som observatør aner du ikke hva som skjer. Er det en tragisk skjebne som ligger til grunn for at mannen står der, midt på brua midt på natta, og skuer ned i vannet? Eller kan det muligens bare være at han venter på sin kjæreste som snart kommer? Uansett hva svaret måtte være, er det som en filmscene som ber om å bli utforsket og gjenfortalt, sier Grytt som valgte den første varianten da hun skrev «Bron».
– Det har ikke bare vært lett. Jeg har jo følt på frykten at teksten min skal kunne betraktes som en slags romantisering av døden. Og det er den jo så absolutt ikke.
Lyrikk i musikk
Sammen med Anna Järvinen deltok Grytt nylig i en samtale om «lyrikk i musikk» i bokhandelen/antikvariatet Rönnells i Stockholm. De to svenske artistene er begge kjent for sin lyriske tilnærming i det de skriver, og Grytt har dessuten gitt ut et par romaner, med fjorårets «Du lever i mig» som den siste.
Og skal man tro Grytt, ligger hun nærmere romanen og filmen enn musikken når hun skal nærme seg en tekst.
– Det aller meste jeg skriver stråler ut fra en scene. Jeg trenger et tema som gir mening, og jeg trenger en scene som kan visualisere temaet. Når jeg har scenen kan jeg skrive musikken, og først når musikken er på plass er jeg klar til å skrive teksten. Ordene skapes for å passe til musikken som allerede foreligger, forteller Kajsa Grytt om sin arbeidsmetode.
Ordene ikke så viktige
Selv om Kajsa Grytt har fått mange godord for tekstene sine, hevder hun selv at ordene i seg selv egentlig ikke er så viktige.
– Det som betyr noe er mer hva man skaper og hvordan det påvirker publikum. Det er jo først i møte med publikum man virkelig ser hvordan tekstene fungerer, påpeker Grytt. Hun mener en nøkkel til å nå fram er å skrive «enkelt og patetisk».
– For glupe rim kan ta vekk noe av feelingen i musikken. Og fjerner man det enkle mister man noe av drivkraften og flyten i musikken. Man må stole på det instinktive, og det fine som skjer når man utleverer seg selv, sier Grytt som i denne sammenheng har sansen både for rim og rammer.
– Å skape rammer rundt musikken gir større frihet. Uten ramme lager man gjerne sine egne begrensninger for ikke å forsvinne helt ut, mens et rammeverk gir større frihet. Da kan man lettere slippe seg helt løs, fordi rammene sikrer at man ikke sklir helt ut.
Liker vokaler
Mens Kajsa Grytt vektlegger scener som utgangspunkt for tekstene, vil Anna Järvinen at ordene skal forsterke den historien som allerede finnes i musikken.
– Mine tekster kommer seint i prosessen, og bygger ofte på ord og ikke minst vokaler som føles gode å synge. Tekstene hører sammen med musikk og de henger sammen i det samme rom, sier Anna Järvinen som innrømmer at det sjeldent føles lystbetont å skrive en låt.
– For meg begynner låtskrivinga gjerne med uro i kroppen. Når jeg føler meg dårlig vet jeg at det er en låt som vil ut.
Av Leif Gjerstad
Les også: Anna Järvinen fikk feeling (arkivintervju fra 2009)
Hør også:
