Casino Steel fyller 70 år til uka, men tilhører for alltid The Whos «My Generation»
Tirsdag 22. februar fyller Casino Steel 70 år, og lørdag markeres dagen med en musikalsk fest i Olavshallen i Trondheim. Men hva hørte Casino Steel på den gangen han fortsatt bare lystret navnet Stein Groven?
De låtene som preger oss mest opp gjennom livet er dem vi hørte på som 14-åringer, konkluderer et forskningsprosjekt som er publisert i tidsskriftet Music & Science Journal. Grunnen oppgis å være at vi er mye bedre til å lagre og vurdere minner fra tenårene og tidlig voksenliv, sammenliknet med seinere faser i livet. Og året som skiller seg ut aller mest i denne sammenheng er det året vi er 14.
Vi har tatt studiet på ordet og kontaktet Stein Groven for å høre om hans fjortisminner.
Når fylte du fjorten?
– Jeg fylte 14 i 1966. 60-tallet var etter min mening det beste tiåret noensinne og 1966 var sannsynligvis det beste året vi har opplevd på alle vis både i forhold til fortid og fremtid.
Hvilke er de sterkeste musikalske minner du har fra det året?
– The Beatles utga albumet «Revolver» og The Rolling Stones «Aftermath». Begge to strålende og nyskapende album. På single kom kanskje tidenes beste hymne til ungdommen, nemlig «My Generation» med The Who. Den kom riktignok i november 1965 i England, men i 1966 i resten av verden. Jeg var fullstendig utslått av denne låten. Den var det tøffeste jeg noensinne hadde hørt. Dessuten vant England VM i fotball dette året.
Hva slags musikk lyttet du ellers på?
– The Animals, The Pretty Things, Them, The Small Faces etc. Hovedsakelig band og artister fra England.
Hvor mye har de inntrykkene du fikk som fjortis farget musikken du siden har gjort?
– Hundre prosent. Det var ikke bare musikken, men like mye opprøret, moten og livsstilen.
Du dro som 18-åring til London, dyrket rock’n’roll-myten og spilte i band som Hollywood Brats og The Boys, før du noen år seinere vendte tilbake til Norge og etablerte en karriere her. Er det mulig å peke ut et band/konstellasjon eller en periode som du mener har vært spesielt viktig for deg og din utvikling – eller kanskje bare spesielt moro?
– Jeg har alltid hatt det moro med det jeg driver med. Gary Holton & Casino Steel var selvfølgelig et høydepunkt, men jeg har hatt fantastiske opplevelser med Claudia/BigHand/Casino, Ian Hunter, The Ramones og ikke minst The Boys som jeg fremdeles turnerer med over hele verden.
I dag er verden en helt annen. Hva tenker du om dagens rock, i den grad den fortsatt eksisterer?
– Rocken eksisterer i høyeste grad fremdeles, men dominerer ikke populærmusikken lengre. Så lenge det finnes skinnjakker, vil nok rocken overleve i hele verden. Dagens rock-artister sliter hardt, ettersom det er nesten umulig å bli spilt på radioen eller å få fortjeneste på album-salg.
De populære artistene i dag spiller stort sett bare dritt og de er kjedelige uten trang til opprør. De har rett og slett for mye skolegang og de er utdannete jurister og influensere nesten hele gjengen.
Tirsdag 22. februar fyller du 70 år, og lørdagen før skal du feires i Olavshallen i Trondheim, med ulike band og konstellasjoner du har vært med i. Hvilke tanker gjør du deg rundt en slik feiring – og følger du opp med noe mer «privat» på selve dagen også?
– Jeg synes det er skremmende å bli 70 år, men alternativet er jo mye verre. Jeg kommer til å ha en hemmelig feiring på selve dagen, men da kun med nærmeste familie.
Til slutt: Når 70års-feiringa er unnagjort, hva da? Jobber du med noen konkrete musikkprosjekter for tida, eller har du planer om noen innen en ikke så altfor fjern framtid?
– Jeg har mange spillejobber i 2022, både i Norge og utlandet. The Boys er fremdeles aktive med både festivaler og konserter i hele Europa ut året og langt inn i 2023. Jeg har også vært i Nidaros Studio og spilt inn nye utgivelser som kommer i løpet av året.
Av Leif Gjerstad
