Filmfestivalen i Berlin startet tidligere denne uka. Der står nye filmer på programmet. Jeg vrir på det og lister i stedet opp seks severdige filmer med handling fra Berlin.
Som ung var det aldri tvil. London var byen min, og uten noensinne å ha hatt fast adresse bodde jeg nærmest der deler av 1970-tallet. Det fantes selvsagt mange andre byer jeg også stortrivdes i (har alltid hatt sans for litt større byer), men London var «hjemme». Mens Berlin aldri sto på kartet. Jeg hadde jo ikke en gang vært i den tyske byen midt inni Øst-Tyskland.
Jeg kom (dessverre) heller aldri til Berlin før ett par år etter at muren falt, Tyskland var gjenforent og Berlin igjen hovedstad. Men siden er det blitt noen besøk (seinest et par ganger høsten 2016), og jeg tar meg selv i alltid å lengte tilbake til byen litt på samme måte som jeg en gang gjorde med London.
Mens musikken var den magnetiske kraften som en gang trakk meg til London, handler det mer om den generelle stemningen jeg værer i Berlin. Kulturelt spilte byen uansett en svært sentral rolle i mellomkrigs-Europa og etter gjenforeningen er Berlin nok en gang blitt et europeisk kraftsenter. Men heller enn musikk og litteratur, er det kanskje innen film og kunst den tyske hovedstaden har markert seg aller kraftigst det siste hundreåret.
Her er fem filmer fra de siste 50 årene med handling fra Berlin som med god grunn har fått mye positiv oppmerksomhet:
Cabaret (1972)
Regi: Bob Fosse
Umulig å komme utenom denne klassikeren, som så briljant skildrer mellomkrigstida med Weimar-republikkens fall og nazi-Tysklands innmarsj. Filmen lar oss føle på den dekadente stemningen som råder inne på Kit Kat Club. Der er alt lov og normer går i oppløsning, mens de brune støvlene ute i gatene rykker stadig nærmere i all sin brutalitet. Filmen ble belønnet med åtte Oscars, hvorav en gikk til Liza Minelli i rollen som cabaretsangeren Sally Bowles.
Christiane F (1981)
Regi: Uli Edel
Bare få år etter at David Bowie og Iggy Pop gjør oss nysgjerrige på livet i det inneklemte vest-Berlin, kommer den klaustrofobisk mørke filmen som skildrer en ung jentes ferd fra uskydlig og usikker søken etter kick til et rennestensliv som prostituert heroinmisbruker. Basert på Christiane Fs oppsiktsvekkende selvbiografi «Wir Kinder vom Bahnhof Zoo» skildret filmen elendighetens Berlin, mens David Bowie (helten til Christiane F) bidrar med musikk.
Engler over Berlin (Lidenskapens vinger) (1987)
Regi: Wim Wenders
En nydelig fabel om den fortsatt delte byen, der vi blir kjent med innbyggernes tanker, traumer og drømmer gjennom to engler. De beveger seg usynlige gjennom og over byen, mens de høre berlinernes tanker både om det livet de lever og sliter med, og den tilværelsen de drømmer om. Englene kan ikke gripe direkte inn i livet til menneskene, men prøver som best de kan å gi dem fornyet kraft og livsmot. For en av englene er det likevel ikke nok, og han velger å gi fra seg sin udødelighet for å kunne hjelpe og gripe mer aktivt inn i menneskelivene.
Løp Lola løp! (1998)
Regi: Tom Tykwer
Denne filmen så jeg først fem år etter – og skjønte ikke så mye. Jeg jobbet akkurat da med en musikkserie («Megafon») for NRK-tv sammen med filmmannen Steffan Strandberg, da han ga meg en DVD med denne filmen. Jeg hadde ikke hørt om den før, og tok for gitt at grunnen til at han ville jeg skulle se den var fordi den var relevant for den produksjonen vi jobbet med.
Og så blir jeg sittende og se på ei jente som løper og løper og løper gjennom Berlins gater i et desperat forsøk på å skaffe et større pengeløp som kan redde livet på kjæresten hennes. En leken film med handling fra både øst og vest, og ikke minst med alternative hendelsesforløp som byr på den artige «men-hva-hvis»-følelsen.
«Løp Lola løp!» var selvsagt ikke på noen måte relevant for den tv-serien Stefan og jeg jobbet med. Han syntes bare filmen var så bra at han mente jeg burde se den. Takk, Stefan!
Good bye, Lenin (2003)
Regi: Wolfgang Becker
En litt tragikomisk film hvor en østtysk kvinne faller i koma før muren faller, og våkner først noen måneder etter, Kvinnen er overbevist sosialist, og i frykt for at sjokket over et gjenforent, kapitalistisk Tyskland skal bli for stort, gjør barna alt de kan for å få henne til å tro at alt er som før, at Øst-Tyskland fortsatt eksisterer. Noe som blir vanskeligere og vanskeligere etterhvert som reklameplakater for vestlige gater blir synlige utenfor vinduet til leiligheten hennes, mens gamle østtyske varer blir stadig mer vriene å få tak på.
De andres liv (2006)
Regi: Florian Henckel von Donnersmarck
Med handling symbolsk satt til 1984, får vi følge en Stasi-agent som har fått i oppdrag å overvåke en kjent og feiret dramatiker. Den offisielle forklaringen til spionasjen er at teatermannen mistenkes for å ha bedrevet «anti-sosialistisk virksomhet», men grunnen er nok heller en slags hevnakt fra Stasi, fordi dramatikeren har «stjålet» kjæresten til Øst-Tysklands kulturminister.
Stasi-agenten blir etterhvert oppslukt av livene til de han skal overvåke, samtidig som den usvikelige troen på Stasis motiver og hans egne handlinger svekkes med dramatiske konsekvenser.
Av Leif Gjerstad
